- Jeg er ikke en nevrotisk type
Atle Antonsen har ikke mye til felles med karakteren i «Kong Curling».
(SIDE2:) Truls Paulsen var Norgesmester i curling. Nå vil han tilbake på tronen.
Atle Antonsen har skrevet manus og spiller hovedrollen i «Kong Curling». Han beskriver Truls Paulsen som en fyr som sliter.
- Truls Paulsen er veldig opptatt av detaljer, så opptatt at det blir tvangstanker og han må gi seg med curlingen. Dette er hans vei tilbake, hans kamp mot seg selv, sier han til Side2.
Vil gjøre en bra jobb
Antonsen mener at han ikke har så mye til felles med karakteren.
- Jeg må jo hente fram ting og føle på sårbarheten, men han er en komediefigur. Jeg er ikke en nevrotisk type i virkeligheten, sier han.
Truls perfeksjonisme deler han heller ikke:
- Jeg er for så vidt kontrollfrik og vil vite detaljer om alt, men jeg blander meg ikke inn og lar folk gjøre jobben sin. Men jeg flikker på ting til det blir bra og vil ikke levere venstrehåndsarbeid, sier han, og fortsetter:
- Dette ble et veldig langt svar på et spørsmål hvor jeg like gjerne kunne svart: «Tja», ler han.
Spilte fotball
I motsetning til Truls, har ikke Antonsen noen lang idrettskarriere bak seg.
- Jeg spilte fotball til jeg var 15, men jeg var ikke god. På Lillehammer var det muligheter for alle, også for de som ikke var så gode. Men jeg var på førstelaget i én sesong, det er jeg stolt av, smiler han.
Han mener at han ikke har tid til å være så engasjert i sport.
- Jeg vil involvere meg hundre prosent i ting. Men en slapp søndag kan det være hyggelig å se hopp. Og curling, ikke minst, sier han.
Nøt ikke kysset
I tillegg til at Truls sliter med psykiske problemer, blir han fullstendig overkjørt av kona hjemme. Blant annet må han ta seg av hunden Pelle. Antonsen forteller at det ikke bare var lett å jobbe med en hund.
- Dyr og barn sies å være det verste man kan jobbe med. Selv om de er flinke - og hunden var dressert - tar det mye tid. Men bikkja var flink, sier han.
I en scene tvinger kona Truls til å gi Pelle et langt kyss på munnen.
- Vi måtte spille scenen mange ganger, og vi smurte baconost innenfor leppa for at den skulle slikke der. Og vi fokuserte på at den skulle slikke lenge nok til at det ble morsomt. Det hadde ikke blitt noe gøy hvis den bare slikka litt, sier han.
Han innrømmer at hundekysset ikke var spesielt behagelig:
- Det er ikke noe jeg driver med ellers, og det var ikke noe jeg nøt. Den har jo sikkert slikka seg i ræva før den slikka meg. Men jeg ble ikke syk, humrer han.