- Jeg er bra nok som jeg er

Stine Helene Bøe Sandberg fra Fetsund er veltalende, engasjert, impulsiv og temperamentsfull. Stine har ADHD. ADHD er en av de vanligste psykiske lidelsene hos barn og unge, ifølge Folkehelseinstituttet.

– Vi som har ADHD oppfatter ting forsterket. Bagateller kan fort virke som verdens undergang. Alle reagerer ulikt, det er en veldig individuell diagnose, forteller hun til Romerikes Blad.

Stine brenner for å hjelpe andre med diagnosen, samt drepe mytene rundt den.

Selv ble hun utredet da hun var åtte år gammel. Hun slet med å følge med i timene. Hun spratt opp fra stolen, dinglet med beina og fiklet med blyanten.

– Selv om jeg prøvde å følge med så mistet jeg fort fokus, forteller hun.

– Du er hjerneskadet

Hun beskriver møtet med barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) som ubehagelig. Hun gikk igjennom tester, var stadig på sykehuset. På skolen begynte mobbingen, fordi hun var utagerende og fordi hun var adoptert.

– Jeg følte meg som en forsøkskanin. Jeg kommer aldri til å glemme den dagen jeg fikk diagnosen. Jeg satt mellom mamma og pappa på et kontor på sykehuset.

Da legen fortalte henne at hun hadde et lite hakk i hjernen raste verden sammen. Stine stormet gråtende ut av kontoret med faren i hælene.

– Han spurte meg om det gikk bra. Men det gjorde det jo ikke. Da var det jo sant det ungene sa på skolen, at jeg var hjerneskadet.

«Nei, pappa. Stakkars dere, som har prøvd å få barn i tolv år, også endte dere opp med et misfoster som meg. Dere får sikkert lov til å bytte barn», svarte hun faren.

Mistet diagnosen

BUP ville teste ut det sentralstimulerende midlet ritalin, en uke med det, en uke med sukkerpiller. Bare BUP visste hva som var hva. Stine skulle observeres.

– Jeg ble syk den ene uka. Selv om mamma skrev rapporter på at jeg, til tross for lungebetennelse, gjorde lekser og ryddet rommet mitt, så ville de ikke medisinere meg ettersom jeg ikke hadde vært på skolen.

Dermed mistet hun både diagnosen og muligheten til å få ritalin.

– De neste årene slet jeg med mobbing og raste nedover faglig. Du blir det du får høre, og jeg fikk høre at jeg var dum, ubrukelig og hjerneskadet. De sa også at det var synd på foreldrene mine som måtte ta til takke med meg. Det var det som gjorde mest vondt.

La seg på toglinja

Det endte i fire innleggelser for selvmordsforsøk. Tilfeldigheter gjorde at hun ikke lyktes.

– Den ene gangen skrev jeg et avskjedsbrev før jeg gikk og la meg på jernbanen. Jeg visste at toget fra Årnes til Oslo snart skulle komme.

Hun lå der, lenge.

– Toget var innstilt. Jeg reiste meg og gikk da de opplyste om det over høyttaleren

Like etterpå raste et godstog forbi.

– Jeg prøvde også å henge meg i et hoppetau en gang, men det røk idet jeg gikk av krakken. Det var tydeligvis ikke meningen at jeg skulle dø, jeg er en selvmordsfiasko, sier Stine spøkefullt.

I dag er selvmordstankene visket vekk.

Vendepunktet

Hun giftet seg som 18-åring. To år senere holdt hun på å gå på veggen. Hun trengte hjelp til å takle uroen hun bar på.

– Jeg ringte en tidligere lærer. Hun sa at jeg måtte utredes og ga meg nummeret til en lege i Oslo. Etter bare noen minutter på telefonen var han overbevist om at jeg hadde ADHD.

For første gang i livet fikk hun beskjed om at hun ikke var hjerneskadet, at hun manglet dopamin i hjernen, at ADHD er en tilstand, ikke en sykdom.

Hun begynte på ritalin. Motivasjonen blomstret. Hun ville begynne på videregående, jobbe med barn og ungdom. Men hun var visstnok for frisk til å komme inn på særskilt grunnlag, ikke frisk nok til å komme inn på ordinært inntak.

– Det var et ekstremt nederlag for meg, jeg gikk rett i kjelleren, forteller Stine.

Gravid og lykkelig

Hun takler motgang annerledes enn folk flest. Det andre ser på som ubetydelig blir fort til store problemer for Stine. Hun har måttet lære å takle det, lære å stoppe opp, tenke seg om, vurdere hvordan hun skal reagere. Hun er svært takknemlig overfor foreldrene, de har gjort mye for å gjøre livet hennes enklere.

I 2007 startet et nytt kapittel, hun var gravid.

– Graviditeten forandret livet mitt, den gjorde meg så godt. Sønnen min er sola mi, han er det beste som har skjedd meg.

Etter 12 års ekteskap var det slutt, men hun og barnefaren forble gode venner. Stine er i dag forlovet. Til høsten vil hun begynne på skole i Oslo, bli barne- og ungdomsarbeider.

– Drømmen er å jobbe med folk som har ADHD, sier hun.

Egen hjemmeside

I flere år har Stine skrevet blogg om livet med ADHD. Bloggen fikk hundrevis av besøkende.

– Jeg har derfor også laget en egen nettside som er for oss med ADHD. Jeg er så stolt av den siden. Dersom noen har lyst til å dele sin historie på adhd4all.com, så er de velkomne til det, forteller hun.

Hun etterlyser barnetegninger til siden sin, laget av barn med ADHD. Hun sammenligner folk med ADHD med sommerfugler, fargerike og vakre.

På gjesteboken til «Stine's Alternativ – ADHD» florerer det med positive tilbakemeldinger. Siden er svært informativ. Hun har også satt i gang informasjonskampanjen «Sommerfugl 2014».

– Målet med kampanjen er å bli kvitt myter om at folk med ADHD er late, kriminelle og farlige, samt nå ut med informasjon til folk om hva ADHD egentlig er. Den er også rettet mot Nav, for at informasjonen om hvilke rettigheter vi har skal bli bedre, sier hun.

Les flere saker hos RB.no