Jeg elsker deg for det du gjør med meg!

Florence & the Machine
Enga
Øyafestivalen

Du synger som ei ku, Florence.

Eller, mer som en kalv, der du hopper og spretter, i barnslig stakkato ballerinastil over scenen. Noe som gjør stemmen deretter. Men ikke fordi konserten blir dårlig, selv om stemmen noen ganger bommer litt. Det funket som f på Øyafestivalen og Enga onsdag kveld. Det er denne dama som gjør låtene, hun som ifølge undertegnede står bak et par av de siste årenes desidert kulest og tøffeste skivene.

Det startet med «Only for a Nigt» og «What the Water gave», råe singler, men som på scenen ble fremført litt tamt og usikkert. Florence er ikke kjent for å være stødigst vokalmessig live, men det tok seg raskt opp, og ble langt bedre en sist gang hun besøkte Øya for noen år siden. Det fortsatte deretter stort sett i sisteskiva, og sammen med en skitbra kordame og trommis, så ble det hele holdt stødig sammen settet gjennom. Med en særs svevende, flagrende og pompøs dame og musikk, med harpe, piano, triller og toner og det man måtte komme på av himmelsk klang, kan det selvsagt slå feil. Men det gjorde det ikke.

Og publikum lot seg rive med. Jo lenger ut i settet, jo flere hoppet med armene i været og sang med, uavhengig om de kunne teksten eller ikke.

Det skal nevnes at lyden ikke var like bra hele tiden og tidvis grumsete i starten, (som seff er nedtur) - men noe som også sier noe om hvor bra dama er å se på scenen. Til vanlig ønsker ikke så mange å høre om hvordan man skal vise kjærleik til ukjente sidemenn i publikumsbermen eller koze og klemze på mora som fødte deg, fra scenekanten. Men den britiske rødtoppen kommer unna med det, og ble så godt som omfavnet av et solstråleberørt tilhørermasse.

Et par drops fra førsteskiva ble det også, men selvsagt manglet det timelange settet noen av de man kanskje ønsket å høre (dama er rå på singler). Men det voldsomste savnet uteble trolig, enkelt, siden det hele ble servert så innmari helhetlig, at man knapt rakk å tenke.

Florence er desidert britenes førstedame for tiden, og det er ikke uten grunn at hun har blitt kalt det råeste, hardtbannende kvinnfolket med et hjerte, de kan by på - og på Øya 2012 fikk du det levert like ubehøvlet, kjærlig og upolert som alltid. På en ubetinget fin måte.

SE BILDER FRA KONSERTEN HER:

5231