- Jeg digger at den gjør narr av oss alle

Venezia (SIDE2): Edward «Ed» Norton (45) er udiskutabelt en av verdens mest ettertraktede skuespillere. Men han er også en av de mest private.

I 2012 giftet han seg for eksempel ganske ubemerket for kjendispressen i 2012 med en av Hollywoods råeste produsenter, Judd Apatows høyre hånd, Shauna Robertson. Året etter fikk de en sønn.

Ankomsten av ungen var så privat at noen medier meldte at han hadde fått en sønn, andre en datter. Og skal vi tro Edward Norton er det slik han ønsker det.

Stjernen fra «Fight Club», «American History X», «Red Dragon», «25 th Hour» og «The Bourne Identity» har ingen interesse I å være kjendis. Dertil har han en stor interesse av å skape teater og roller som er mørke, kraftfulle og tidvis suggererende.

År mellom filmer

Det kan gå år før han dukker opp på lerretet, men hver gang flokker en stor gruppe fans til kinosetene. Han har vært Hulken, han har vært rotløs cowboy og «Fight Club»s store forteller. Men han har også lært seg å navigere utenom de største kjendisfellene. For Edward Norton tror så visst det går an å kontrollere interessen rundt sin egen person.

- Jeg lager ikke filmer for at agentene skal få nok å gjøre, sier han.

Isteden lager han filmer som han mener inspirerer ham til å gjøre en god jobb. Og en god jobb gjør Norton bestandig.

Og derfor ville han gjerne være med i Alejandro Gonzales Inarritús nye film «Birdman». Filmen handler om en avdanket superhelt-skuespiller i Hollywood som fortvilet forsøker å gjenopprette selvrespekten sin ved å sette opp et teaterstykke på Broadway.

Det er bare at han tror beundring fra massene er viktigere enn kjærlighet fra sin datter og de rundt ham. Og det ser ikke minst teaterskuespilleren Mike Shiner, som kommer inn fra høyre med sitt enorme ego og på sitt pussige vis setter skapet på plass for mannen som kun måler sin verdi etter kjendisstatusen.

- Jeg lo godt av manuset. Og det er alltid et godt tegn. Ikke minst var en god del av moroa for meg at filmen er en satire nettopp over de skuespillerne som er med, inkludert meg selv, sier Norton.

- Samtidig synes jeg den er veldig poengtert om noe mange går gjennom. Jeg vil ikke kalle det en midtlivskrise, men den følelsen at livet har dreid seg vekk fra det idealbildet du har av deg selv. Det tror jeg mange mennesker kan forholde seg til, sier han.

- Jeg synes Alejandros filmer på mange måter utforsker menneskers måte å finne sin egen vei i verden på, og dette var en verden jeg kjente.

I trusa og Adidas-tøfler

Hovedrollen i «Birdman» innehas av Michael Keaton, hvis innsats er kalt århundrets comeback etter Batman-suksessen på 90-tallet (og «Birdman» - «Batman» - skjønner du?). Norton selv produserer en av de største drittsekkene på denne siden av 2000-tallet i den kompromissløse Shiner, en kar som ikke går av veien for å stikke føttene ned i Adidas-sandalene og ta solarium i trusa for å få den rette profilen på scenen.

- Han syntes på meg som en fyr som er opptatt av hvordan han tar seg ut, humrer Norton. Samtidig ser han rollefiguren som et talerør for regissør Inarittús avsmak for enkelte sider av Hollywoods kjendisdyrking. Og vi får en sterk følelse av at den sammenfaller med Nortons egen.

- Jeg er ikke plaget av paparazzier, selv om de er noen drittsekker, sier han spøkefullt. - Jeg har Alec Baldwin som tar seg av den biten, flirer han. Men om han blir gjenkjent, klager han ikke.

- Klart jeg har sett folk som blir slukt av berømmelsen. Alle i dette yrket kommer med en viss narsissisme i bagasjen. Men det jeg har opplevd i mitt liv, har gitt meg flere bein å stå på. Har du ikke den ballasten, så blir kanskje mer av din egenverdi knyttet til det å være kjendis alene. Selv har jeg fått jobbe med de menneskene jeg helst har villet jobbet med, og hadde jeg klaget over det, hadde det vært rimelig tragisk, sier han.

Avskriver The Italian Job

Norton er kjent for å være frittalende. For eksempel har han knapt sett halve «The Italian Job», en film han gjorde for noen år tilbake.

- Halve budsjettet var jo skaffet av Mini Cooper, sier han.

– Jeg har fremdeles ikke sett den. Saken var at Paramount mente de hadde en kontrakt om at jeg skulle lage en film til med dem. Jeg sa de fikk plukke, og det ble «Italian Job», sier han med et skuldertrekk.

Men så kan han være borte i et og et halvt år, som han nettopp har vært fordi han har skrevet et manus for en ny miniserie for HBO. Han er ikke selv med i serien.

- Det er bare sånn det er. Vil du lage de filmene som jeg har lyst til å lage i denne bransjen, så kan du ikke tro at det kommer et slikt prosjekt mange ganger i året. Og det er helt ok. Vi jobber ikke i CIA. Det er ikke verdens undergang. Det er ikke liv om å gjøre denne jobben om du ikke har en film ute på ett eller to år.