- Jeg angrer ofte på ting
Øyvind Staveland og Vamp feirer 20 år med plateutgivelser.
(SIDE2): - De som sier at de aldri ser seg tilbake eller aldri angrer, jeg tror ikke de snakker helt sant. Jeg angrer ofte på ting, både ting jeg sier og gjør. Og det skal man justere seg selv etter, men man kan ikke dvele ved det heller. Jeg vet ikke... Jeg angrer kanskje at jeg har vært litt for hissig på grøten innimellom, skulle turnert litt mindre og tatt litt lengre pauser. Det er lett å bli smigret og takke ja til spennende tilbud, men plutselig er man låst i halvannet år. Dermed har det aldri blitt noen pause, sier Øyvind Staveland, primus motor i plateaktuelle Vamp.
- Det har gått mest utover familie, og meg selv først og fremst. At jeg føler ikke strekker til. Og jeg har vært lite flink å nyte suksessen, det å ta det inn over meg. Men jeg har tenkt å bli flinkere til det. Fra neste år, flirer han.
Minnet på jubileet
Vamp slipper denne uka samlealbumet «To Me Alt», i anledning at bandet har gitt ut plater i 20 år.
- Egentlig ble vi påmint av jubileet av plateselskapet, som mente det var en god anledning å gi ut en slags best of-plate. Den er gjort i kronologisk rekkefølge, og det er plateselskapet som har valgt ut låtene - vi hadde kranglet for mye oss mellom, smiler han.
| Vamp Torbjørn Økland - gitar, mandolin, bouzouki, trompet, kor Øyvind Staveland – fiolin, bratsj, trekkspill, fløyter, vokal Calle Apeland – bass, keyboards, gitar, kor Paul Hansen – vokal, gitar, munnspill Odin Staveland – keyboard, trommer, gitar, vokal Tore Jamne – trommer, perkusjonAlbum Studioalbum: Godmorgen, søster (1993) Horisonter (1994) 13 humler (1996) Flua på veggen (1998) En annen sol (2000) Månemannen (2002) Siste stikk (2005) St. Mandag (2008) Liten fuggel (2012)Andre utgivelser: Folken – konsertopptak (1996) Ei med alt - samlealbum (1999) Camomile - album med Emi Fujita (2002) I full symfoni - konsertopptak (2006) To Me Alt - Best of (2013)24. oktober starter turneen i Haugesund, da med Jan Toft.- Det skal bli kjempegøy å ha han med. Vi har gjort noen lukkede arrangementer med han allerede, og det er akkurat som å være tilbake til starten. Men Jan får ikke synge alle sangene han sang i sin tid, noen skal Odin og Paul synge. Men vi skal skape en artig konsert, som viser hva Vamp var før, hva det er nå og hva det kunne vært.Deretter står seks uker og rundt 50 konserter for tur. |
Men bandet er fornøyde med utvalget og har ikke endret på noen an låtene som ble foreslått.
- Hadde vi satt opp plata selv, hadde den sett litt annerledes ut, noen andre låter. Men slik den er har gjort at den er litt mer spennende, ikke så selvfølgelig som vi kanskje hadde gjort det.
Staveland har dog noen andre favoritter.
- Ikke nødvendigvis sanger som er ment for publikummet til denne plata, det er langt fra slagere. Men sangen «Noken gode ting» for eksempel. Den betyr mye for meg, det er en enormt fin tekst. Den er skrevet av Ingvar Moe, en kamerat av meg som ikke lever lenger. Jeg hadde laget en melodi til den, som han var fornøyd med, men ikke jeg. Så han ble sur på meg fordi den ikke kom med på plata vi ga ut da. Men jeg klarte lage en ny melodi, like etter han døde.
Høydepunkt
Vamp har med årenes løp sett medlemmer komme og gå. To av vokalistene, Jan Toft og Vidar Johnsen, er blant dem som har forsvunnet. Uten at det har ført til at folk har mistet interessen. Staveland tror det har med musikken de lager å gjøre.
- Man lager sangene etter hvem man har som vokalist. I løpet av 20 år har det vært to hovedvokaler, Jan og Vidar. Det er ikke noen ønskesituasjon at hovedvokalisten slutter i et band, det er den mest synlige og det viktigste instrumentet slik sett. Men når det først skjer, så gir det et kick – man må tenke annerledes. Og vi har hele tiden troen på at sangene er det viktigste. Er ikke de gode nok, spiller det ingen rolle hvem som synger dem, sier han, og trekker også inn instrumenteringen og det å synge på dialekt, som viktig for at Vamp har vært populære så lenge.
Selv synes han det er vanskelig å skulle trekke frem høydepunkter fra de 20 årene, men nevner likevel to.
- Det er enormt vanskelig å ta frem noe bestem, for vi har hatt så mange høydepunkt. Men da vi startet, jobbet vi noen år for i det hele tatt å få publikum i salen. Vi kunne telle dem hele tida. Det begynte med sju, neste gang var det 13. Første gang vi hadde fullt lokale, var på Sting i Stavanger. Det er riktignok et jævlig lite sted, men det var stuende fullt. Det var kanskje 100 stykk. Det var en storheltsopplevelse, jeg tenkte at jøss, kommer de for å høre oss. Nå er det et godt minne, for det var en bekreftelse på at noen var interessert i oss.
- I mellomtiden har det vært mye, men det å jobbe med et symfoniorkester, på plate og turné, var stort. Vi var hundre mann på tur, med fulle hus over alt og avslutning i Oslo Spektrum. Det var et kjempestort eventyr, sier Stangeland om opplevelsen med KORK i 2006.
Rir på en bølge
At det også skulle bli (minst) 20 år, var også langt unna tankegangen da de startet.
- Jeg hadde aldri trodd vi skulle holde på i 20 år. Vi var vettskremte da skulle spille inn den første plata, og syntes det var utrolig store tall da platedirektøren sa vi måtte selge 3000 for å gå i overskudd. «Men vi skal selge 15,000 sa han». Da lo vi.
Og det tallet har de med sine 14 utgivelser doblet en haug med ganger. For suksessen har vært der stort sett hele tiden, og gjengen bor ikke lenger på seksmannsrom når de er ute på veien.
- Man blir tryggere, og ikke så redd for å gå på scenen eller gjøre feil, som i starten. Og det er jo betryggende å vite at det kommer folk. Men det blir aldri rutine. Gjør man en dårlig plate eller opptreden, så forsvinner folk fort. Akkurat nå er vi heldige og rir på en bølge etter «Liten Fuggel», men man vet jo ikke hvor lenge det varer.
Forandring
Men alt har ikke gått på skinner for Vamp hele tiden. Det har vært stille tider, mindre popularitet og indre stridigheter. Og det har vært skrivetørke.
- Jeg har tenkt at nå klarer jeg ikke lage flere sanger, det har vært flere ganger med tørke. Men jeg har ikke tenkt at det var slutt på Vamp, selv om det selvsagt er en sammenheng mellom at dersom ingenting nytt kommer, blir det heller ikke flere plater, forteller han, og sier at prosessen rundt det å lage låter har endret seg med årene.
- Før trodde jeg at jeg ble mest inspirert på kveld og natt, og helst etter litt vin. Nå er det stikk motsatt, nå må jeg stå opp tidlig og jobbe med tørt hode. Men det er også en kombinasjon at ting bare kommer, en strofe eller en tekstlinje.
Det er ikke det eneste som har forandret seg med årene. Det å holde seg i form er også blitt viktigere med alderen.
- Det blir mye sitting i bil på turné, og mye ved pianoet. Så vi må ut og lee litt på oss. Vi har gjort dette i så mange år nå, og mange av oss trener når vi er på veien. Enten i trimrommet på hotellet, ta en joggetur eller vi spiller fotball. Det er ikke så mye av den gamle myten, sier han, og legger raskt til:
- Selv om vi tar oss tid til å røye og drikke litt også, haha. Men vi må passe litt på.
Egne prosjekt
I motsetning til de andre medlemmene av Vamp, har ikke Staveland brukt tiden utenom studio og turné til å gjøre andre ting. det har han ikke hatt tid til.
- Men jeg har lyst å gjøre noe annet. Dersom de andre har tid å vente på meg mens jeg gjør det, har jeg ikke tenkt å slutte i Vamp. Men bandet tar mye av min tid. Har vi turnéfri, drar de andre ut på andre prosjekter. Det har ikke jeg hatt tid til. Men det har jeg lyst til, jeg tenker mye på det innimellom. Det er først og fremst prosjekter i forhold til tekst og melodi, det er så mange flinke folk jeg kunne tenke meg å jobbe med, det er så mange flinke musikere i Norge – både garva og unge.
Men selv om resten av gjengen ikke skulle ville vente, så tror han ikke det betyr slutten for det populære bandet.
- Jeg tror det blir mer Vamp uten meg, ja. Men noen må holde fast på visjonen og ha fremdrift. Det har blitt et stort apparat etter hvert. Men de andre er ikke avhengige av meg, det er kjempeflinke folk i det bandet. Men jeg har ikke tenkt å prøve på det ennå, ler han.