Jan Richard (32) giftet seg med en ekte prinsesse

(FINNMARKEN): Helt greit, mener 32-åringen, som ikke akkurat så for seg et bryllup med 10.000 gjester, da Amor traff blink. Byttet viste seg å være en vaskeekte prinsesse.

I romjula kan det godt være at du får ferten av noe litt utenom det vanlige på Neptun pub i Berlevåg. Jan Richard Radloff (32) regner med at han og kona, Eloho Sibyl (32) slenger innom en tur eller tre for en øl eller to.

– Vi har vært der flere ganger før. Sibyl trives godt ute blant folk, og har falt for Berlevåg. Eller – litt i alle fall, humrer 32-åringen på telefon fra den vesle byen San Donato, ti kilometer sør for storbyen Milano.

Lever som folk flest

I San Donato har ekteparet Radloff slått seg ned, sammen med datteren, halvannet år unge Tori Okezi.

I småbyen lever de sitt liv som unge småbarnsforeldre flest.

– Vi er jo i jobb, så det blir sjelden til at vi er hjemme begge to før i 18-19-tida på kvelden. Så blir det tid for litt lek med jenta vår, litt tv-kikking, småprat og så bare og ta kvelden, forteller Jan Richard til Finnmarken.

Men – bak hverdagsfasaden lurer en helt annen virkelighet. Hadde paret hatt lyst, kunne de veltet seg i ufattelig rikdom, surfe gjennom livet og rett og slett bare hatt drømmedager, hver dag.

– Nå høres ikke det ut som noe å trakte etter, men ja, vi kunne det. Vi gjør det ikke, men vi kunne, sier husets herre.

Husets frue er nemlig ei ordentlig prinsesse, fra Isoko-stammen i nigerdeltaet i vestafrikanske Nigeria.

– Sibyls oldefar på morssiden var konge. Arvekkefølgen følger den greinen av familien som min kone stammer fra, så om vi skulle slumpe til å lage en sønn, så kan han faktisk ende opp som konge, sier Jan Richard.

Stipendemøte

Eloho Sibyl vokste opp i folkerike Nigeria, i det oljerike Nigerdeltaet. Faren hennes, Rt. Hon. Barr. Young Daniel Igbrude var en høyt respektert politiker (Speaker of Assembly) som dessverre gikk bort høsten for vel to år siden. Moren, prinsesse Dr. Madam Minnie Igbrude har sitt daglige virke for regjeringen men mesteparten av tiden bruker hun på underprivilegerte barn og funksjonshemmede i lokalsamfunnet. Etter å ha fullført en mastergrad i økonomi og administrasjon ved Universitetet i Sheffield i England, fikk Eloho Sibyl et stipend av det multinasjonale oljeselskapet Eni for en ettårig mastergrad i Energiledelse.

«Noen mil unna» hadde unge Jan Richard også sikret seg et tilsvarende stipend.

– Det var dermed Eni som førte oss sammen, så vi har mye å takke vår arbeidsgiver for. Vi møttes i Camerino, en liten romantisk landsby i Italia hvor vi var på et to måneder italienskkurs i 2010. Etter hver vår fullførte mastergrad fra Milano dro vi begge hjem igjen – hver til vårt – så da startet en kort, men ganske ellevill pendlertilværelse, der hun kom til meg i Stavanger der jeg hadde fått jobb hos Eni Norge, og jeg dro til henne i Nigeria hvor hun jobbet for Eni Nigeria, forteller 32-åringen.

Kom litt etter litt

Kjærligheten fikk blomstre hos de to turtelduene.

Men det tok tid før prinsesse Eloho Sibyl fikk lirket ut av seg alt om sin bakgrunn.

– Det kom litt i rykk og napp. Hun er av den stille og rolige typen, så hun ropte ikke akkurat ut at hun var av kongelig slekt i stammen hun tilhører.

Det var selvsagt umulig ikke å slippe katta – eller tiaraen om du vil – ut av sekken. Da paret reiste til Nigeria for å varsle at de aktet å gifte seg, var Jan Richard fullt innviet i hva han egentlig gikk til.

Skolerett for svigerfar

Påsken 2012 sto berlevågingen skolerett foran sin kommende svigerfar og svigermor.

– Giftermål er ikke noe som det tas lett på i Isoko-stammen eller i Nigeria for den saks skyld. Jeg måtte derfor, i alvorlige ordelag, forklare intensjonen min med å gifte meg med Sibyl, og ikke minst be om tillatelse til å ta deres datters hånd. Det fikk jeg, og jeg delte deretter en drink med den vordende brudens far, slik skikken sier det skal gjøres, sier Jan Richard, som dro tilbake med sin kommende kone til TO dagers bryllupsfest sommeren 2012.

Delte nøtt

Når ei prinsesse trer inn i ekteskapet skjer det i omfangsrike former i nigerdeltaet. Først arrangeres det et tradisjonelt bryllup.

– Alle de eldste var samlet i familiens landsbyhus. Så startet det noen veldige forhandlinger, som endte med at jeg kjøpte min kone for en symbolsk sum. Masse mat og drikke ble båret fram til de gamle, mens kjøpesummen gikk opp og ned. Noen ganger var det for mye, andre ganger for lite. Pussige saker, men en veldig spennende opplevelse, der alle de som betød noe var kledd opp i tradisjonelle afrikanske drakter. Da forhandlingene var over fikk jeg en kvittering, og så delte vi en nøtt, jeg og de gamle i min nye familie, forteller Jan Richard.

Mange gjester fra Norge

Festen etterpå skulle egentlig foregå i hagen til svigerforeldrene, som har en ganske grei størrelse på hagen sin. Men det ble fort klart at det her måtte en hel fotballstadion til, forteller Jan Richard.

– Gjester kom og gikk i ett kjør, det var vel tett opp mot 10.000 totalt, om jeg skal gjette. Her satt vi på en trone midt på banen mens flere band spilte tradisjonell musikk mens folket danset og koste seg. At en hel gjeng av venner og familie fra Norge kom hele veien til Nigeria for bryllupet ble også veldig satt pris på av svigerfamilien min og deres venner. Det satte i grunn nordmenn i et veldig godt lys, forteller han.

Gammel familie

Dag to av bryllupet var av det mer vestlige slaget, i byen Asaba. Seremonien ble holdt utendørs på en golfbane. Middag og fest ble det på Grand Hotel.

– Her var det en veldig amerikanisert stil med taler, enorm bryllupskake og selvsagt dans med bruden. Dette var for meg lettere å forholde meg til da jeg iallfall hadde sett slikt på film før, sier Jan Richard, og legger til;

– Om du tror det var spesielt for en enkel kar fra Berlevåg? Det kan jeg si ganske så klart!

Nå har han havnet i det han forteller er en av de eldste kongefamilien i Nigeria.

– Det finnes jo flere kongefamilier spredt rundt i det enorme landet, med sine mange stammer, og per nå så er det fred og velstand mellom min familie og de andre kongefamiliene. Alt i Nigeria handler om olje og hvem som sitter med den politiske makten, og det er mye olje i dette område. Kongefamiliene spiller her en mindre rolle. Hva som skjer etter valget neste år, er usikkert. Da kan situasjonen endre seg, forteller Jan Richard, som ikke får kalle seg prins, men derimot «Chief».

Prinsessekjerring

Det synes han i grunnen er greit. Det tok tid nok å fordøye prinsessestatusen, og bakgrunnen til kona, som han konsekvent omtaler som «kjerringa», Prinsessekjerring, der altså.

– He he, ja, men hun er nå helt vanlig da. For meg er hun jo bare Sibyl, og for datteren vår er hun jo mamma, og bare det. Og vi har det nå sånn omtrent som folk flest i vår situasjon, med en romslig leilighet i småbyen vi nå bor i. Vi har begge en avtale for to år med Eni, og så får vi se hva vi gjør. Alt er mulig, sier «Chief» Radloff, som jobber med økonomisk planlegging og kontroll.

– Kan det være at dere slår rot i Finmark, og kan hende på din hjemplass?

– Jeg tror ikke Berlevåg er aktuelt, men Sibyl har sagt en gang at det kanskje kunne vært fint å bo en periode i Hammerfest der Eni har kontor. Men – hun sa det kanskje på en god dag, ler Jan Richard.

Koffert full av perler

I eventyret fikk den heldige utvalgte med seg halve kongeriket, da han giftet seg med prinsessa. Det fikk ikke norske Jan Richard.

– Vi fikk fantastisk mye flotte gaver, blant annet veldig mye perler, altså som smykker i ulike former. Dette fylte faktisk opp en hel koffert. Det med halve kongeriket var i grunnen ingen skuffelse. Jeg tror det ville fulgt med mye tøffe utfordringer også, så det får nå heller være, innrømmer prinsessegemalen.

Les flere saker fra Finnmarken her.