Jakob Oftebro imponerer i dansk kolonifilm

Gullkysten - Danmark, 2015.

Regi: Daniel Dencik

Med: Jakob Oftebro, Danica Curcic, John Aggrey, Anders Heinrichsen, Morten Holst m.fl.

Aldersgrense: 15 år

«Gullkysten» er den sanne historien om den unge botanikeren Wulff, som reiser til Dansk Guinea (Ghana) for å etablere kaffeplantasjer i 1836. Her oppdager han at de danske innbyggerne har hemmeligheter man ikke burde blande seg borti.

Jakob Oftebro har hovedrollen som Wulff. Han imponerer i rollen som en standhaftig mann som står for sine meninger og kjemper for andres rettigheter. Rent fysisk viser han sin innlevelse ved at han gikk ned 18 kilo for rollen, og det er nesten skummelt å se ham i de siste scenene. I Danmark har manusforfatteren fått kritikk for det danske språket (som ikke alltid er like gammelt som det skulle vært), men for en nordmann som ikke snakker dansk, høres det bra ut.

Filmen forteller om en lite omtalt del av nordisk historie. Det er interessant, men også skremmende å innse hvordan danskene holdt på i Afrika på 1800-tallet. Flere av scenene i filmen er svært gode, som da vi får se en grusom fyllefest eller da Wulff oppdager hva som egentlig foregår rundt ham.

Men det er dessverre ikke alt som er like bra. Regissør Daniel Dencik har valgt å la Wulff lese opp en rekke brev, hvor han skildrer sine omgivelser og driver filosofiske betraktninger. Dette er virkemidler som kan være gode i skriftlig form, men i filmsammenheng fungerer det sjeldent - ei heller her. Det blir til tider kjedelig, og voiceoveren gjør at publikum dras ut av filmen. Wulffs opplevelse av Afrika kunne med fordel vært skildret på en mer visuell måte.

I stedet for å bruke tid på dette, kunne det vært mer interessant å gå dypere innpå forholdet mellom dansker og afrikanere, se mer på slavehandelen eller gå mer inn i konfliktene danskene seg imellom.

Flere av karakterene har noe interessant ved seg, men vi får ikke bli bedre kjent med dem. De to misjonærene har for eksempel både provoserende og fascinerende ideer vi gjerne kunne sett mer til.

Filmmusikken oppleves til tider som pussig. I flere av scenene får vi høre et intenst spill på synth, som minner mer om et 80-tallsparty enn 1800-tallet. Kontraster i musikk og bilder kan for all del være virkningsfullt, men ikke i denne sammenhengen.

«Gullkysten» er en interessant film om et mørkt kapittel i nordisk historie. Den har mye positivt ved seg, men er langt fra et perfekt historisk drama.

Les også: Jakob Oftebro: - Kanskje alle snart har hjemmekameraer som følger dem

Les også: Ane Dahl Torp: - Det sjokkerte meg at alt var på ordentlig