Ja, vi elsker denne dama!
Når det brenner under føttene, får kattene farger, eller noe i den dur.
Dette er en oppsummering av «Kampen om tungtvannet» episode 5. Ikke les om du vil se episoden. Inneholder spoilere.
Claus Helbergs flukt fra tyskerne åpner den femte episoden om «Kampen om tungtvannet» og sjelden har vi vel kunnet reflektere over at actionscener så visst har forandret seg i årenes løp.
Men de gjør seg jaggu i beksøm og på treski også. Tross off piste-følelsen åpningsnummeret ga.
Hydros tid
Mens Helberg (Christian Rubeck) ligger død/skadet (alt etter hvor godt du kjenner din historie) i det bratte henget, stiger fru Henriksen frem som en fornuftens stemme som begynner å styre sin mann Hydro-direktør Dennis Storhøi i retning av at kanskje tenker folk mindre på Hydro og mer på Hydros nære samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten.
Det begynner å gå opp for direktøren at det sannsynligvis ikke er så lurt å holde seg inne med tyskerne. Dreiningen fra da Hydro gikk fra «åpenlyst drive forretninger med tyskerne til å støtte motstandsbevegelsen», som regissør Per-Olav Sørensen uttalte det, legges ut for oss seere i all sin prakt.
Men mest av bare elsker vi Maibritt Saerens som Ellen Henriksen. Saerens tilstedeværelse er helt unik og overgår etter vår mening de fleste andres i serien. Hun er smart og beregnende, uten å virke slu.
«Kanskje du ikke skal gå rundt og høre på alt det folk sier», sier hennes mann. «Har du tenkt på det?»
«Ja, det har jeg tenkt på», sier hun. Smart dame!
Likevel må vi si at kveldens vanskeligste tale tilhørte kaptein Julie Smith. Mens Tronstad (Espen Klouman Høiner) sørger over sin mulig falne kamerat Helberg, setter hun skapet på plass med en rekke fakta om hvor mange som var døde lenge før 1945, bare i London.
Anna Friel makter å gjøre det til en personlig beretning uten at det hun sier er i nærheten av å være det. Utrolig stilig avsutningsfoto på den scenen. Sier den noe mer om fremtiden?
Samtidig på Vemork…
- Jeg har ikke gjort noe for å motarbeide fedrelandet mitt, påstår direktør Henriksen., Høh.
Gryende romanse?
Det ble en del skriverier da det ble kjent at manusforfatter Petter Rosenlund hadde skrevet inn en romanse for Leif Tronstad og Julie Smith i serien før den gikk på lufta. Vi fikk kanskje en forsmak på dette med det forsiktige kysset dem imellom utenfor hang out-baren i kveldens episode.
Det virket imidlertid på ingen måte invaderende. Så langt. Men heller ikke helt nødvendig.
«Kampen om tungtvannet» er god på de finstemte scenene og tidvis det underforliggende dramaet, det som ulmer. Portrettet av den amerikanske generalen Pritchard i Corey Johnsons skikkelse er ikke en av disse scenene. Jeg må si at jeg har litt problemer med den hylende generalen som har mista volumknapp-kontrollen og går på full styrke hele veien, enkelte ganger i de mest klisjefylte vendinger.
Episodens sitat: Hvis vi bomber, vil dere ikke vite at det var en fabrikk der etterpå (general Pritchard)
Vi ser at Leif Tronstad reagerer på bombingen av Rjukan, dog ikke så høylytt som herr Pritchard.
22 personer døde da amerikanerne slapp flere hundre tonn over den norske dalen. Av dem var det mange kvinner og barn fordi en bombe traff et tilfluktsrom. Kun 60 kilo tungtvann ble rammet og bombingen var en fadese.
LES INTERVJU MED REGISSØR PER-OLAV SØRENSEN:
- Historikerne eier ikke sannheten
Parallelt viser filmskaperne de enorme ødeleggelsene som holder på å ta med seg Werner Heisenbergs familie i Berlin.
Det er en interessant parallell.
Det er også et paradoks at Tronstad og co (og den norske eksilregjeringen) reagerte så sterkt på Rjukan-bombingen, men likevel gikk for senkingen av fergen Hydro». Er det ikke?
- Nei, det er en passasjerferge, sier Julie Smith når den ideen kommer opp. Men Tronstad virker helt med.
Samtidig er det jo på mange måter den tosidigheten som SOE jobbet med og mot, som her kommer til uttrykk. At det er sivile tap i en krig, at det alltid er noen som rammes - helt utfortjent. At man ikke kan gjøre noe for å skru tiden tilbake.
Hvordan filmskaperne skal oppsummere dette i aller siste episode neste søndag, blir spennende å se.
LES OGSÅ:
Oppsummering episode 3: Det tetner seg til på vidda
Oppsummering episode 4:Med hjertet i halsen