Ja - dette er en VIP-tribune

Svaret er St. Pauli.

I det ene hjørnet av hjemmebanen til Bundesligaklubben fra Hamburg står nemlig dette landemerket. Den spesielle VIP-tribunen på Millerntor stadion er bare to containere som står oppå hverandre.

Den kalles «Heksehytta» og fungerte tidligere som billettkontor.

Men det vaklevorne og slitne inntrykket til tross - her er det dyrt og eksklusivt å sitte. Eller stå, det er 27 sitteplasser og 23 ståplasser i «losjen» som denne sesongen leies av det tyske reklamebyrået Nordpol. De betaler 90 000 euro for moroa.

Det er ikke bare utseendet som er spesielt. Alle sitteplassene er utstyrt med egne tv-skjermer og femliters ølfat. Maten kjøres rundt med modelljernbane.

Rølpeklubben

Det er ikke tilfeldig at du finner den snåle tribunen hos St. Pauli. Klubben er snål i seg selv og betegnes ofte som Bundesligaens rampete lillebror.

Slik har det vært fra gammelt av, og slik må det selvsagt bli når fotballklubben har havna og den dertil tilhørende forlystelsesgata Reeperbahn som nærmeste naboer.

FC St. Pauli, stiftet allerede i 1910, ble klubben til havnearbeiderne, drukkenboltene og de løse fuglene. Horene og hallikene.

Langt senere, på 1980-tallet, kom enda en outsidergruppe inn i bildet og bidro til å styrke imaget som Bundesligaens store kultklubb og lille pøbel:

Pønkerne.

Mens andre klubber slet med høyrevridde snauskaller og hooligans, vendte pønkrock-kulturen og de venstreradikale anarkistene seg til St. Pauli.

Dette har gitt tilhengerskaren enkelte særtrekk.

De demonstrerer rett som det er, for husokkupanter og slikt, og slåss like ofte mot nynazister – særlig bråkmakerne fra Rostock og Dresden.

Og fansens største helt er ingen av spillerne. Ikke den tidligere landslagsspilleren Asamoah, ikke engang Fabian Boll, som scoret ledermålet i høstens kamp mot byrival HSV.

Nei, det er Che Guevara.

Tore på sporet

En av disse pønkrockerne, en viss Dr. Mabuse, kjøpte en dag et piratflagg på tivoliet som ligger utenfor Millerntor stadion. Han festet det til et kosteskaft, tok det med på kamp og viftet.

– Pirater? En god idé, tenkte klubbledelsen og snart var hodeskallen og de korslagte beina klubbens nye ansikt utad.

I dag er logoen til og med på plass på cornerflaggene.

St. Pauli har aldri vunnet liga eller cup og årets sesong er den første på lenge på øverste liganivå. Det har aldri satt noen stor demper på tilværelsen for fansen.

I 1996 spilte Tore Pedersen der (noen år senere var Morten Berre innom). Pedersen ble litt paff. Klubbhuset, der spillerne skiftet i underetasjen, ble nemlig brukt som pub på kampdagene.

For å komme ut på banen, måtte spillerne gå gjennom puben.

– Det så veldig rart ut, sier Tore Pedersen nøkternt.

Moderne tider

I dag er ting annerledes. Jo da, fansen går på pub, men klubbhuset er borte – og spillerne slipper å få ølsøl på drakta.

De moderne tidene har innhentet FC St. Pauli. Også denne klubben er nå styrt av aksjonærer som skal ha resultater og penger.

Millerntor har fått nye tribuner. Med skikkelige VIP-losjer.

Og snart forsvinner også landemerket i nordenden:

«Heksehytta» blir borte om et par år, da skal hele stadion være omgjort til en topp, moderne arena.

FC St. Pauli er rett og slett i ferd med å bli mer stueren.

Om bare et par år vil klubben ligne mistenkelig på en hvilken som helst annen klubb i Bundesliga.

Det er ikke alle som er imponert:

– Se på sørtribunen. Ser ut som et kjøpesenter. Dette er ikke den gamle ånd, fnyser Ulli.