Iskalde nazizombiekomigrøss

Død snø - Norge 2009. Regi: Tommy Wirkola

Med: Charlotte Frogner, Stig Frode Henriksen, Vegar Hoel, Jeppe Beck Laursen, Evy Kasseth Røsten, Jenny Skavlan, Bjørn Sundquist, Ane Dahl Torp

Aldersgrense: 15 år

Mens filmen om Max Manus motstandskamp mot nazistene stadig går sin seiersgang på norske kinoer, kommer en ganske annen norsk produksjon hvor det også handler om å kjempe mot nazister.

Men denne gangen er det snakk om overvintrede nazizombier.

I «Død snø» møter vi en gjeng «alminnelig» norsk ungdom, flørtende og spøkende på vei til en hytte ved Øksfjord. «Alminnelig» i gåsetegn, da denne vennegjengen er av typen man bare ser på film – selv om de alle (?) studerer medisin, er det ikke lett å se hva som binder dem nok sammen til å tilbringe en hel helg på en isolert hytte med hverandre.

Men sånne premisser får man vel svelge, eller eventuelt ta som en hilsen til de tusenvis av andre grøssere med (nesten) like lite troverdige vennegjenger som skal slaktes på sedvanlig bestialsk vis.

Kort etter at våre venner er i gang med hyttekosen, banker en mystisk Bjørn Sundquist på døra. Han advarer om at snøen på de omkringliggende fjellene huser en ikke ubetydelig mengde nedfrosset ondskap fra krigens dager – nazizombier, altså. Som er i ferd med å børste frosten av uniformene sine.

«Død snø» er laget av regissør Tommy Wirkola og resten av gjengen bak den elleville nullbudsjettsuksessen «Kill Buljo – The Movie».

Nå med et helt anstendig produksjonsbudsjett – som er vel investert i flere kjente skuespillere og stilige spesialeffekter av den gamle, ikke-digitale typen – og stadig med masse befriende galskap og fortellerglede.

Filmen har en relativt original grunnidé, men er like fullt tydelig inspirert av Peter Jackson- og Sam Raimi-klassikere som «Bad Taste», «Evil Dead II» og «Braindead».

Etter flere solide norske skrekkfilmer kjennes det helt riktig at det også kommer et hjemlig forsøk på den mer humoristiske tradisjonen innen sjangeren, men man må jo stille strengere krav enn at det er gøy å se denne typen film på norsk. Og Død snø evner dessverre ikke helt å måle seg med sine åtti- og nittitallsforbilder.

Når humoren virkelig sitter er den hysterisk, men her finnes også mye uforløst komediepotensial. Ikke minst fordi «Død snø» legger seg svært tett opp til de etablerte sjangertradisjonene, uten helt å bestemme seg for om den vil tulle eller jatte med dem.

I tillegg er den litt uryddig fortalt, da filmskaperne utelater noen transportscener og forklarende overganger. Publikum har for så vidt ingen problemer med å fylle inn den manglende informasjonen selv (handlingen er jo ikke spesielt komplisert), men får en nokså hakkete filmopplevelse – i tillegg til at de blir snytt for noen gylne anledninger for ytterligere grøss og gru.

Ikke desto mindre er «Død snø» et underholdende og sympatisk tilskudd til den norske grøsserfilmparken, som utvilsomt vil skape mye skrekkblandet fryd i kinosaler både her hjemme og i utlandet.

SE TRAILER TIL DØD SNØ