Internett kan bli tregere og dyrere

For første gang siden 1988 skal FN-organet ITU (International Telecommunication Union) i to uker samles i Dubai for å legge strategiene for fremtidens telekommunikasjon. Dette er først gangen etter internetts inntreden at ITO har forhandlet om nye internasjonale reguleringsregimer.

Før konferansen har det vært en del oppstyr rundt hvem som egentlig skal ha kontrollen over internett, og flere land «vi ikke liker å sammenligne oss med» har fremmet en del forslag om sensur som ikke har blitt tatt spesielt vel imot.

Les også: EU frykter han skal «kidnappe» Internett

Det er likevel en annen del som en de kommende ukene skal diskutere som er vel så viktig, spesielt her i den vestlige verden.

Todelt internett

Interesseorganisasjonen for europeiske telekomnettverksopertører ETNO (European Telecommunications Network Operators Association) har kommet med et forslag til endringer i internettverdenens om kan få svært store konsekvenser.

«Operating agencies shall negotiate commercial agreements to achieve a sustainable system of fair compensation for telecommunications services and, where appropriate, respecting the principle of sending party network pays.»

Formuleringen er litt ullen, men konsekvensene er svært store.

I praksis betyr dette at ETNO ønsker et system der det på internett er slik at den som «sender» informasjon skal betale nettoperatørene som mottar informasjonen.

Les også:

Betaler for internett

Veldig forenklet sagt er det i dag slik at internett er et gigantisk nettverk som består av mange andre mindre datanettverk som er koblet sammen. Som nettbruker betaler du en avgift til en nettleverandør som tar seg betalt for å koble deg på sitt nettverk med en gitt hastighet, og de har avtaler med andre større nettverk som de kan koble sine kunder til. Forretningsmodellene mellom disse aktørene igjen er litt forskjellige, men mye handler om at alle har en felles interesse av å utveksle trafikk.

«Du får lov til å sende trafikk til nettverket mitt, mot at jeg får lov til å sende trafikk til nettverket ditt.»

Men nettleverandørene er egentlig ikke helt fornøyd med dette. De mener at store innholdsleverandører som Facebook, Netflix, YouTube og lignende er «gratispassasjerer» i nettet, som presser opp kapasitetsbehovet. Mange nettleverandører ønsker at for eksempel Google skal betale dem for all trafikken de sender inn i nettverket.

Det er ikke nok at innholdsleverandørene betaler for kapasiteten de trenger for å koble seg på nettet, en vil også at de skal betale for belastningen det påfører internettleverandørene som selger trafikken til sine kunder.

En ønsker derfor å innføre en modell som ligner på den vi i dag har på telefoni: Hvis jeg ønsker å ringe til en person i utlandet, må jeg betale litt til min mobiloperatør, i tillegg til en ekstra avgift som mobiloperatøren i utlandet for at de stiller sitt nett til disposisjon for meg. «Sender betaler».

I telefonverdenen gir dette svært mye mening, og er enkelt å forholde seg til, men på internett er det langt mer komplisert - ikke minst fordi det sjelden er en klar sender og mottaker, og enda mer at sluttbrukeren allerede har betalt for å bruke nettet til det de ønsker.

Kan gjøre vanlig internett tregere

Det ETNO derfor egentlig vil, er at det skal være mulig å kjøpe seg en garantert kapasitet på nettet. Vi har alle opplevd «bufring» når vi ser video på nett, eller hakking i lyden på Skype. Dette skjer som regel fordi det er begrenset kapasitet i nettet, eller at pakkene blir forsinket på veien, noe som skaper problemer. Ved å kjøpe seg garantert kapasitet på et eget «prioritert» internett, skal en dermed kunne unngå dette - og det er nettopp det ETNO ønsker at Netflix, Google, Facebook og andre aktører som genererer store mengder trafikk skal gjøre.

Tanken er altså at en skal ha et «vanlig» internett for de fleste ting, og et «prioritert» internett for spesielle applikasjoner.

Men som Ars Technica påpeker, skaper dette et veldig spesielt insentiv for nettleverandørene: Ingen vil være interessert i å betale for prioritet, om det ikke er kapasitetsutfordringer i utgangspunktet. Eller sagt på en annen måte: Du velger ikke å kjøre bomveien, om du kommer fram like raskt på gratisveien. For å få aktørene til å betale må man derfor sørge for at det «vanlige» internettet blir så dårlig at noen vil betale for å få prioritet.

Frykten er nå derfor at ITU skal komme fram til et avtaleverk som i praksis vil skape et todelt internett: Én del vil ha høy kapasitet, og den andre delen så dårlig kapasitet at det knapt nok vil være mulig å bruke. For å bruke den delen med høy kapasitet, må tjenesten du bruker ha en avtale med din nettleverandør om å dele inntektene, noe som betyr at du trolig må betale mer for å bruke nettet.

Resultatet kan i verste fall være at noen tjenester - og spesielt de som er i direkte konkurranse med tjenestene til din nettleverandør - skal bli så dyre å bruke at du i praksis ikke har råd.