Intens Bruce vant Oslo - nok en gang
Kameratskap, kraftig dameflørt og intenst solid spill. En eksplosjon av musikalske følelser.
Kanskje er det et tegn på at både pubikum og bandet begynner å bli godt voksne, men Bruce Springsteen & The E Street Band hadde annonsert konsertstart presis klokka 1900.
Kanskje er det også bare sunn fornuft når over 30.000 mennesker hadde funnet sine plasser og satt som (på)tente lys. Ingen har lyst til å vente fire timer på overtid for storstjernen slik Madonna fikk så kritikk for da hun nylig var på turné i USA.
NETTAVISEN FULGTE THE BOSS LIVE (se liveoppdateringen litt lenger ned i teksten. Nyeste først)
KONKLUSJON:
Det startet forsiktig, men så ble det helt «vildt fedt» for å bruke en dansk fans ord. For når Bruce Springsteen og hans E Street Band inntok Ullevaal stadion i den første av tre konserter i Norge i sommer, virket publikum nesten litt slitent, litt for tilbakelent før Springsteen ristet i oss og fikk armene våre i været.
Jeg har overvært ganske mange Bruce Springsteen-konserter gjennnom årene. Både de der publikum er så overtent at han trenger bare å klimpre på en streng før det tar fyr til det har virket som han sliter med våte fyrstikker for å si det sånn.
Denne gangen kom Springsteen og hans kumpaner til Oslo med et show som bygget seg opp, opp og opp til du nesten trodde det ikke gikk an å sprute ut mer energi – men jammen gjorde det ikke det.
Det ble gjort i musikken, kameratskapet, familien og flørtens tegn.
Når Springsteen (og vi) nærmest går i knestående for en fireårings innsats til han trekker opp både mor og datter, og jammen meg enda en heldig kvinne, for Dancing in the dark, ja da koser vi oss på riktig godt, norsk vis.
Samtidig var onsdagens konsert en musikalsk kveld der kanskje en del stiftet bekjentskap med låter fra Bruce Springsteen de ikke har kjent så godt til.
Det er fremdeles tydelig at det er protestplata Born in the U.S.A som er den som skaffet The Boss innpass i mange norske hjerter. Men de fleste som liker Bruce har krabbet seg bakover i katalogen hans.
Likevel er det klart at det er de mest kjente 80-tallslåtene som fremdeles drar lasset for The Boss og The E Street Band. Da Born in the USA kom som andre ekstranummer spratt folk opp som raketter.
Litt rusk i maskineriet var det. Såpass at Little Steven fikk en aldri så liten latterkule innimellom der både han og de andre strevde med å finne tonen. Men det gir også de rutinerte karene litt løs snipp der de lar oss både le av og med dem.
Springsteen viste seg nesten best i de låtene han ikke drar helt på. Det er her Bruce Springsteen smyger seg inn med sine kloke tekster og innstendige stemme. Som i Point Blank. Gåsehud!
Trondheim, dere kan glede dere! Og til dere som skal til Frognerparken. Forvent nok et helt nytt show fra Bruce.
UNDER FØLGER LIVEOPPDATERINGEN FRA ULLEVAAL STADION
21:45 Neida bare tulla, det var selvfølgelig ikke slutt. Ut ramler godlåter som Backstreets, Born in the USA, Ramrod, Dancing in the dark, Tenth Avenue Freeze Out og Born to Run, for en ultralang versjon av Shout får arenaen til å koke over. Vi er så slitne, så slitne, men vi vil liksom ikke hjem eller.
Etter åtte ekstranummer, inkludert den akustiske For You, sleper vi oss ut i natten.
21:41: Og der er det slutt folkens, med Badlands til voldsom allsang. En fotballarena verdig. En klassisk Bruce-avslutning. Men er det slutt da? Neida. Joda. Neida. Nå kommer ekstranumrene!
21:39 Shouout to Jake Clemmons, nevø av den avdøde E Street-medlemmet Clarence Clemmons. For en saksofonist!
21:35: Mektig versjon av The Rising. Nå er arenaen i full aktivitet, det danses kanskje ikke så samstemt, men her danser man både med hverandre og alene.
21:19: Første ønskelåt fra mengden: Waitin' on a sunny day. Akkurat nå kunne det ikke passet bedre. Selv tribunene løfter seg av gladlåta! Det begynner å bli kaldt. Dette trengte vi!
Den vesle jenta som fikk munnspillet er fremdeles med. Så løfter Springsteen henne opp på sidescenen i trygg nærhet av de foresatte og hun synger - alene - for 30.000 Bruce-fans. Det er helt, helt tyst. Bare barnets klare stemme.
Springsteen løfter henne opp på skuldrene sine. Arenaen går nesten i knestående.
- For et fantastisk talent, roper han.
Og her er hun:
21:13: Born in the USA-duo: En leken versjon av Working on the highway, som startet varsomt nesten akustisk før den tok av i ganske tradisjonell versjon. Stadioens armer føk i været. Etterfulgt av Darlington County. Shalala!
Bruce er nede og napper til seg noen låtønske-plakater.
Og regnet er tilbake.
20:57: Promised land. Yeah! Og heldige lille jenta som Bruce spottet og som fikk munnspillet under denne konserten. Hun kvitterte meg et sjarmerende vink.
20:54: Springsteen viser seg nesten best i de låtene han ikke drar helt på. Det er her Bruce Springsteen smyger seg inn med sine kloke tekster og innstendige stemme. Som i Point Blank. Tror nesten det er en ny favoritt, selv om den altså er fra albumet The River (1980).
20:34 - Og der kom The River. For veldig mange den absolutt ultimate og ytterst slitesterke Springsteen-låten som han synger like inderlig hver gang. Kanskje fordi den med sin beretning om jobber som forsvinner og vakre dager som plutselig ikke er så vene lenger, har fått en ny klangbunn også her hjemme.
Men først og fremst er den fremdeles en av verdens vakreste sanger.
20:25: Death of my Hometown. Et monument. Tung, hard, klar, tøff. Trommene lyder, riffene slår. Det slår en at det Springsteen skrev om i 2012 på albumet Wrecking Ball på ingen måte er et særamerikansk fenomen. Det har rapporter fra britiske småbyer siden Brexit-sjokket vist oss.
20:05: Bruce ba oss stå. Vi står, vi hopper, vi synger om det sultne hjertet. Alle må jo ha ett, og Ullevaal stadion har mange tusen. Springsteen løper gjennom menneskemengden med Hungry Heart.
Ingen skal si at denne mannen ikke jobber for stemninga. Det var det som skulle til for å få de som henger øverst oppe under tribunene til å reise seg. Et folkehav. 30.000 veivver armene for Bruce, hverandre og gud vet hvem, men jess – der tente Sjefen fansen!
20:00: - Det var den første sangen jeg skrev om fedre og sønner, jeg tror jeg var 25. Du var sjokkert over å oppdage at foreldrenedine hadde sine egne drømmer og planer og det var første gang du forsto at at alt ikke gikk så bra for dem. Og alt du kunne se var kompromissene de måtte bygge sine liv på - og du er fremdeles for ung til å forstå. Alt du kan tenke på er å komme deg ut.
Independence Day - akkurat nå er den låten, som kun bæres av Bruces stemme, den vakreste på jord.
19:42 - Kveldens første virkelig glis fra Bruce Springsteen kom da han trer helt ned mot sirkelen av dedikerte fans som står helt foran ved scenen og tar flere av dem i hånden under Sherry Darling.
- STÅÅÅÅ, roper han til oss sedate sittende på sittelinjen. Vi er ikke helt der - ennå.
Bruce leser flere av låtønskene som fansen holder opp på plakater.
19:30 - No Surrender! Publikumsfrieri og allsang! No retreat baby, no surrender! Jadda, dette kan The Boss. Igjen får den minst like store og kanskje enda større norgesvennen Little Steven rampelyset i tospann med Bruce.
Deretter Darkness on the Edge of Town i en versjon som får publikum til å sitre.
Springsteen er en mester i å gå fra de gigantiske gitarsoloene til å ta det hele ned på en energisk måte. Fordi han kan - uten å miste fansen på veien,
Første låt: Prove it all night fra Darkness of the edge of town. Låta som på mange måter er blitt stående som en viktig låt i Bruces katalog. Ikke fra The River, Men pytt. Bruce lot gitarsoloen stå i sentrum, sin egen. Den omtalte halsvondten fra Gøteborg har helt klart gitt seg, men er han ikke litt forsiktig?
19:15: Hei Oslo, det er fint hos dere! Bruce Springsteen hilser Norge!
19:00: Og der kom regnet. MYE regn. Selgerne går rett fra ørepropper til regnponcho. Bruce har ennå ikke kommet på.
18:40 - Fansen er utålmodig - og veldig, veldig glade, som denne gjengen under her.
18:30 - Mens fansen i Gøteborg sto mannsterke foran hotellet og gjorde at Bruce måtte flykte inn hå hotellet, er det rolig i Oslo.
Men allerede en halv time før konsertstart stiger stemningen på stadion, og det er tilløp til jubel og rop når instrumentttestingen starter.
Nettavisens musikkblogger Rockman mener at kvelden blir uforglemmelig. Anmeldelsene fra Sverige har vært svært gode, men mange lurer på om Springsteen vil spille mye fra storalbumet The River. The River Tour skulle nemlig først og fremst i utgangspunktet handle om det, men i etter som turneen har utvikelt seg, har The Boss og The E Street Band veket fra konseptet.