Aktuelt
Iman Meskini: – Alle burde ta seg et år i forsvaret
Iman Meskini har alltid drømt om å jobbe med flyktninger. Etter å ha tilbrakt tid i en av verdens aller største flyktningleirer, vil hun vise at alle kan utgjøre en forskjell.
Det er mer enn to år siden siste episode av Skam ble vist på norske skjermer. Serien, som ble en gedigen suksess både i Norge og i utlandet, gjorde flere nokså vanlige ungdommer til superkjendiser nesten over natta.
For Iman Meskini (22) førte hovedrollen i siste sesong til en Gullruten-nominasjon. Men etter å ha vært Sana Bakkoush i to år, er Iman godt fornøyd med at hun nå blir gjenkjent som seg selv.
Iman Meskini (22)
Bosted: Oslo
Bakgrunn: Skuespiller, student, forfatter og samfunnsdebattant.
Aktuell med: Lanserer sin første podkast i samarbeid med Flyktninghjelpen 14. november.
– Da serien gikk, var det ingen som visste hva vi egentlig het. Så når folk stopper meg på gata nå og spør om jeg er Iman Meskini, så synes jeg det er ganske kult, sier jenta som etter den populære serien ble nødt til å lyde både Sana og Iman.
Selv om det begynner å bli en stund siden, er Iman fremdeles overveldet av hvor stort Skam ble.
– Jeg får fortsatt mange historier fra hele verden om hva Skam har betydd for folk. Det er så mye kjærlighet og positivitet. Ikke bare har serien bidratt til økt forståelse og åpenhet om temaer folk ellers ikke snakker så mye om, men det har skapt vennskap på tvers av landegrenser. Det er helt fantastisk, sier hun entusiastisk.
Rett til førstegangstjeneste
Da hun avsluttet Skam-eventyret, var vi mange som både håpet og trodde at hun skulle fortsette som skuespiller. Istedet overrasket hun ved å melde seg til førstegangstjeneste i Luftforsvaret.
Nå er hun godt i gang med sitt tredje år av en bachelorgrad i Midtøsten-studier og arabisk ved Universitetet i Oslo.
– Jeg snakket flytende arabisk som liten da vi bodde i Syria mens mamma studerte arabisk, men da vi flyttet til Norge ble det bare norsk. Arabisk er et stort språk som er veldig relevant for islam. Koranen er skrevet på arabisk, og jeg ønsker å lese den på originalspråket. Og det er spennende å lære om historien fra en annen vinkel. Dessuten er familien til faren min fra Tunisia, og jeg vil bli flinkere til å kommunisere med dem, forklarer Iman.
Sterke inntrykk
Som del av utdanningen var Iman og medelevene i Jordan i tre måneder i vår. Iman valgte å bli en måned ekstra, som hun brukte på «å reise rundt, spise masse god mat, og snakke mye arabisk». Den siste uka ville hun bruke på noe helt spesielt.
Og siden hun alltid har hatt lyst til å besøke en flyktningleir, tok hun kontakt med Flyktninghjelpen, som ga henne innpass i en av verdens største flyktningleirer, like utenfor Amman.
For de som tror vi har har mange flyktninger i Norge: Jordan har et folketall på rundt ti millioner, og huser for øyeblikket rundt tre millioner flyktninger. Svært mange kommer fra Syria.
– Det var en veldig spesiell opplevelse. Det var så trist å se håpløsheten. Og det å møte menneskene som bor der, som ikke vet noe om framtiden sin. Barn som ikke kjenner noe annet liv enn livet i leiren. Det som gjorde mest inntrykk var historiene til de jeg møtte. Og det å innse at hvert menneske i den leiren har sin egen historie, sin egen skjebne. Men de var så varme og positive, selv om de har det mye vanskeligere enn meg, forteller hun.
Besøket i flyktningleiren fikk Iman til å forstå at hun ville engasjerer seg mer for flyktningsaken. Og 14. november lanserer hun podkast i samarbeid med Flyktninghjelpen, med nettopp flyktninger som tema.
– Jeg vil lage en podkast som gjør at vi forstår litt mer av hva det vil si å være flyktning, og ikke minst hvordan vi selv kan bidra. Det er så mange spørsmål å gå i dybden på. Hva er årsakene til krig, hvilke rettigheter har flyktninger, hvordan er det å flykte som kvinne versus som mann, og etter at flyktningene har fått det helt basale, som mat og vann, hva da? Det skal bli en podkast hvor jeg skal stille alle de dumme spørsmålene, sier Iman.
Iman skal være programleder, og vil invitere både eksperter, kjendiser, politikere og flyktninger til samtale. Ungdom og unge voksne er målgruppen, og målet er å gi økt kunnskap og økt bevissthet.
– Jeg tror alle kan ha nytte av den. Jeg er ung selv, og skal spørre om alt jeg lurer på. Eksperter og politikere snakker ofte over hodene på oss, jeg vil ta det helt ned igjen, sier hun.
- Kan vi spørre deg hva du synes om norsk flyktningpolitikk?
– Nei.
Svaret kommer kontant. Men etter å ha vært stille en liten stund, legger hun til:
– Jeg vil snakke om flyktninger som mennesker, og ikke som politikk og tall. Men uansett hva man mener om flyktningpolitikken i Norge, så kan den alltid bli bedre. Det er det jeg vil si om det.
- Bekymringsfullt at folk virker så sinte på muslimer
Noe hun lettere snakker om, er bekymringen ved å være muslim i Norge i dag.
– Jeg synes det er bekymringsfullt at folk virker så sinte på muslimer og islam. Jeg vet ikke om det bare er en følelse at det har blitt verre, fordi folk har større mulighet til å ytre seg, men det virker som om islam og muslimer får skylden for alt som er fælt i verden. Islam og muslimer er to ulike ting, islam er en religion, og muslimer er mennesker. Jeg håper vi kommer så langt at alle kan se på muslimer som individer. Jeg ønsker meg at vi kan se alle mennesker som individer, sier hun engasjert.
Iman trekker fram retten til å bruke hijab som et eksempel. Er det noe hun har måttet snakket mye om, så er det akkurat det.
Hun forteller at hun ikke fikk et eneste spørsmål om hodeplagget sitt i Jordan, og at hun opplevde det som befriende at folk tilsynelatende brydde seg lite om hva folk går med.
– Men da jeg kom hjem, fikk jeg akkurat de samme spørsmålene som før jeg dro. Hvorfor jeg fortsatt bruker hijab, hvor mange ulike farger jeg har, om fargene betyr noe, hva hijaben betyr for meg, hva synes jeg om de som tvinger folk til å bruke den, har jeg vurdert å ta den av, og er det mulig å være feminist og bruke hijab? Sånne ting.
- Jeg synes du har vært ganske tydelig på hva du mener om den?
– Ja, jeg vet! Jeg har jo til og med skrevet bok om hijab, sier Iman oppgitt, og sikter til boken «#minhistorieminmening – 313 stemmer om hijab», som kom i fjor.
– Det er nesten et større valg å gå med hijab enn å gifte seg, spøker hun.
Hun forteller at hijaben preger hverdagen veldig mye mer enn hun synes den burde gjøre.
– Jeg vet faktisk ikke om jeg vil anbefale noen å begynne med hijab som ikke allerede bruker den. Du får så mange spørsmål, så mange merkelapper på deg.
Selv forsøker Iman å skjerme seg fra negative kommentarer. Hun leser aldri kommentarfeltene under saker om seg selv, og selv om nesten alle meldinger hun får er positive, rygger hun kjapt ut igjen om det dukker opp noe negativt.
– Man kan si så mye man vil at man ikke bryr seg. Men det som skjer er at det blir veldig lett å få fordommer selv. Jeg kan ikke se på en mann jeg treffer på gata om det var akkurat han som skrev den kommentaren med trusler eller ikke, og om en fyr ser surt på meg, kan jeg av og til tenke at «det er sikkert en av dem». Men det meste skjer på nettet, det er veldig få som kommer bort og sier det de egentlig ville skrevet. Så da gidder jeg ikke bruke tid på det.
Gift i fire måneder
I juni giftet Iman seg med kjæresten Mourad Jarrari. Hun lyser opp når vi spør om hvordan det er å være nygift.
– Det er veldig koselig! Vi har vært gift i fire måneder. Folk som har vært gift lenge, ler fordi vi teller måneder.
Hun fikk noen reaksjoner på at hun giftet seg så ung, men det trekker hun på skuldrene av.
– Jeg har alltid visst at jeg ville gifte meg, jeg måtte bare finne han jeg skulle gifte meg med. Og så fort jeg fant ham, var det bare å gifte seg, sier Iman, og får det hele til å høres veldig enkelt ut.
- Hvor lang tid tok det før du visste at det var Mourad du hadde lett etter?
– Det var bare noen måneder etter at vi møttes første gang. Jeg har alltid vært slik at jeg tilpasser meg menneskene rundt meg, men jeg klarte ikke å lese Mourad. Så siden jeg ikke klarte å finne ut hvem jeg skulle være rundt ham, så måtte jeg bare være meg selv. Og han godtok alle sidene mine. Vi tenker det samme om store spørsmål, vi har samme tro og felles tanker om barn og framtida. Fordi han er i musikkbransjen, har han forståelse for det livet jeg lever. Jeg må veldig ofte svare på mange spørsmål, og forklare og forsvare det jeg står for. Da er det utrolig deilig å komme hjem til en som forstår meg, og som jeg kan være meg selv sammen med, forklarer hun.
Til finalen i «71 grader nord»
Iman fikk vist noen ganske tøffe sider av seg selv under vårens «71 grader nord – Norges tøffeste kjendis». Selv beskriver hun programmet som en fantastisk mulighet til å oppleve vakker natur, og gjøre ting som ikke hadde vært mulig å få til på egen hånd.
For oss som fulgte med Iman helt til hun sto i finalen mot selveste Thomas Alsgaard, må hun ha vært den første som fikk 71 grader nord til å se lett ut.
Les også: Iman Meskini: - Jeg visste ikke hva jeg gikk til
- Gikk det virkelig så greit som det så ut på TV?
– Det var MYE mer slitsomt enn det så ut som! Jeg slet med knærne mine, en liten belastningsskade jeg fikk i militæret. Så det ble min indre kamp å bite tennene sammen og ignorere smerten i kneet. For jeg SKULLE opp på det fjellet, ler hun.
– Og jeg hater å fryse. Gi meg høyder, huler, hva som helst. Men hvis jeg fryser, da fungerer jeg ikke. I en episode måtte vi overnatte på en fjelltopp, det var skikkelig kaldt, og jeg trodde faktisk at jeg skulle dø. Da var jeg sur. Men når jeg blir sur blir jeg bare stille, så det blir ikke så mye drama av det, hehe.
- Du har allerede oppnådd så mye – er det noe du drømmer om å oppleve eller gjøre?
– Jeg har en hemmelig drøm om å åpne et hammam. Jeg ble helt avhengig av å gå på hammam i Jordan. Hvorfor har vi ikke det i Norge? Så enten jeg eller noen andre må gjøre det. Men jeg tenker ikke så veldig langt fram i tid, jeg pleier å ta et år av gangen. Dette året skal jeg studere, og forhåpentligvis bli ferdig med bacheloren min. Det er en greie jeg har, å holde ting åpent. Jeg tror det gjør at jeg lettere ser mulighetene som kommer, istedenfor at jeg går glipp av dem fordi jeg allerede har sett for meg hvor jeg skal, sier hun.
Tre om Iman
Mourad Jarrari, ektemann:
– Kona mi er først og fremst veldig tøff. Hun kaster seg uti alt som er nytt, selv om det kan være litt ukomfortabelt. Hun har en utrolig driv, og det virker som om hun har mange flere timer i døgnet enn det jeg har. Hun rekker veldig mye! Det er mange ulike mennesker som vil henge med henne, eller rådføre seg med henne. Hun er en person som folk rundt oss vender seg til om de har det litt tungt, eller er usikre rundt religion eller vanlige, dagligdagse ting. Dessuten er Iman alltid så glad!
Hadeel Salama Alzayegh, nabo og nær venninne siden ungdomsskolen:
– Iman er en helt fantastisk person. Omsorgsfull, intelligent, reflektert og dyktig. Hun klarer alltid å si de riktige tingene, uansett situasjon. Hun har oppnådd så mye tross sin unge alder, og kjemper for det hun mener er riktig, uansett hvilke reaksjoner hun får.
- Måten hun tar imot kritikk på, med et smil, inspirerer meg. Hun er et av de mest positive menneskene jeg kjenner. Iman er et tvers igjennom godt menneske som alltid stiller opp for familie og venner.
Randi Rye, Imans sjef under førstegangstjenesten iavdeling 132 Luftving i Luftforsvaret:
– Iman tjenestegjorde som avdelingstillitsvalgt for de andre vernepliktige. Det er en funksjon hun søkte seg til, som krever at man er utadvendt og framoverlent. Hun er ansvarsbevisst og lærevillig, og gikk foran som et godt eksempel for de andre vernepliktige. Hun er seriøs i det hun driver med, framstår profesjonelt, og var alltid korrekt antrukket. Hun er imøtekommende og alltid blid, og har en framtoning og væremåte som gjør at du får lyst til å bli bedre kjent med henne.
Fortsatt nysgjerrig? Sjekk ut TV 2-klipp med Iman under:
Denne saken ble første gang publisert 12/11 2019, og sist oppdatert 22/11 2019.
