Inn til beinet

Winters Bone - USA 2010. Regi: Debra Granik. Med: Jennifer Lawrence, John Hawkes, Kevin Breznahan, Dale Dickey, Garret Dillahunt, Sheryl Lee

Aldersgrense: 15 år

17-åringen Ree Dolly er ikke som andre amerikanske tenåringer, i hvert fall ikke slik de vanligvis portretteres på film. Med en fengslet far og en katatonisk mor er hun nødt til å aleneforsørge sine to yngre søsken, i et beinhardt hillbilly-miljø hvor man stort sett lever av hva man skyter i skogen. Eller hva man tjener på å koke amfetamin, som er det faren hennes har drevet med.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

En dag tropper sheriffen opp og forteller at faren har forduftet, og at myndighetene vil gjøre krav på huset deres som kompensasjon for manglende innbetalt kausjon dersom han ikke melder seg – eller beviselig er død.

Fast bestemt på at familien ikke skal bli hjemløse, setter den innbitte unge jenta ut for å finne sin far. Dette får henne til å oppsøke en rekke mannevonde skikkelser blant de narkoproduserende bondetampene i Missouris dype skoger, og konfrontere dem med spørsmål det er forbudt å stille i følge miljøets interne lover. Og som kan gi svar hun ikke har lyst til å høre.

Hovedpersoner som tvinges til drastiske handlinger av pengenød er et meget velkjent motiv på film (og tv-serier, med «Breaking Bad», som også omhandler amfetaminproduksjon, som et opplagt eksempel), men føles sjelden så overbevisende som her. USA er ikke først og fremst kjent for velferdsordninger for den som plutselig står på bar bakke, og de som eventuelt måtte finnes har uansett ikke nådd Ree Dollys del av landet.

Hun er da heller ikke en hovedperson vi har sett særlig ofte. Ree er like selvdreven som hun er fri for selvmedlidenhet, til tross for sin ekstremt prøvede situasjon. Nykommeren Jennifer Lawrence ble nettopp meget velfortjent nominert til Oscar for rollen, blant filmens totalt fire nominasjoner – deriblant også beste film. En statuett som heller ikke ville vært ufortjent, om den skulle ende på regissør Debra Graniks peishylle.

«Winters Bone» er en medrivende og minimalistisk thriller om blodsbånd, blodhevn og noe så basalt som overlevelse. Karakterene er gestaltet av en kombinasjon av profesjonelle skuespillere og lokale typer, og er gjerne gitt flere sider enn dem de først gir til kjenne.

Filmens portrettering av dette erkeamerikanske samfunnet unngår konsekvent alle opplagte stereotypier, og benytter et formspråk som er like usentimentalt som hovedpersonen selv. Slik kan «Winters Bone» minne om britiske Andrea Arnolds «Fish Tank». Men den kan også gi assosiasjoner til filmene til Claire Denis og bøkene til Cormac McCarthy.

Regissør Granik stoler på kraften i sin nokså enkle historie (som hun har adaptert fra Daniel Woodrells roman), og har turt å skjære sine virkemidler inn til beinet – slik at filmen selv blir et slags ekko av det ordknappe miljøet den skildrer. Med dette oppstår en enkelhet av den edle sorten, og en realisme som grenser opp til poesi.

SE VIDEO AV WINTER'S BONE