Ingen vet hvem denne mannen er

(SIDE2:) En NRK-artikkel fra 2009 har den siste tiden blitt delt over 2300 ganger i sosiale medier.

Artikkelen handler om lanseringen av en bok om Ole Høiland, mestertyven fra 1800-tallet.

Nettfenomen

Man kan kanskje spørre seg om folk har fått en ny interesse for historiske forbrytere? Men hvis man ser bildet som er publisert i artikkelen, vil man straks forstå grunnen.

Personen på bildet er nemlig påfallende lik Anders Behring Breivik.

NRK.no skriver tirsdag at ingen vet hvem mannen på bildet er. Tidligere ble det antatt at mannen var mestertyv Ole Høiland, men dette blir avkreftet fra Oslo Museum.

Likevel sirkulerer altså bildet i sosiale medier. Både på Twitter og Facebook undrer folk seg over likheten mellom de to mennene. Og nå har altså bildet havnet på både Side2 og NRK også.

Umulig å stoppe

Sigurd Grytten er administrerende direktør i kommunikasjons-rådgivningsbyrået Burson-Marsteller Oslo. Han har ikke selv sett bildet, men han er ikke overrasket over at slikt forekommer.

- Det vil oppstå mange rare ting i forbindelse med 22. juli og Breivik. Det vil nok bli en topp nå i forbindelse med rettssaken, men det vil også skje i lang, lang tid fremover, sier han.

Fordi bildet publiseres i sosiale medier, blir det umulig å stoppe delingen.

- I sosiale medier kan man ikke ha kontroll. Det gjør at det kan være krevende for pårørende. Det er ingen redaksjon som har ansvar og ingen de kan sende klage til, sier han.

- Mange snubler

Grytten tror folk har færre sperrer i sosiale medier enn i andre tilfeller.

- Vi har ikke sosialisert kulturen for hvordan man skal opptre i sosiale medier. Derfor gjør mange klønete ting de ikke ville gjort i andre sosiale situasjoner, sier han, og fortsetter:

- Helt fra barndommen har vi fått høre fra foreldre at «sånn skal man ikke si», at man skal ikke banne, og så videre. Dette har blitt en del av samfunnet. Men i sosiale medier har vi ikke fått den opplæringen om hva vi skal gjøre og ikke gjøre. Det gjør at mange snubler, sier han.

Han har stor forståelse for at pårørende og ofre kan føle seg støtt av at slike bilder blir delt på nett.

- Det skjønner jeg godt, og det er baksiden ved sosiale medier. Tidligere ble informasjonen kontrollert, mens i dag kan man spre bilder og film uten kontroll, sier han.

Annerledes før

Han forteller at i 1975 ventet NRK fem timer med å varsle om togulykken på Tretten, fordi alle pårørende skulle ha fått beskjed først.

- Nå kan pårørende lese om at de har mistet noen og få informasjon på nett før de har fått beskjed. Det tar veldig kort tid før det opprettes Facebook-sider og minnesider etter dødsulykker. Det er en helt annen umiddelbarhet knyttet til dette i dag, sier Grytten.