Ingen tidløs klassiker

In Time. USA 2011. Regi: Andrew Niccol. Med: Justin Timberlake, Amanda Seyfried, Cillian Murphy, Alex Pettyfer, Olivia Wilde, Johnny Galecki, Vincent Kartheiser

Aldersgrense: 11 år

Vi befinner oss i en fremtid hvor menneskene har knekt koden for evig liv, men med det gjort tid til en valuta. I denne filmen slutter man nemlig å eldes når man fyller 25, men samtidig starter en klokke implantert i armen å telle ned hvor lenge man har igjen å leve. Denne telleren kan imidlertid fylles opp, slik at man i teorien kan være 25 år gammel i all evighet.

Dette har gjort at tid bokstavelig talt er penger: En billett på bussen koster to timer, mens en suite på hotell koster to måneder. Og dermed deler tilgangen til tid menneskene i fattige og rike.

Filmens hovedperson heter Will Salas (Justin Timberlake) og kommer fra ghettoen hvor folk virkelig lever fra dag til dag – sjelden med mer enn ett døgn igjen. Men en dag møter han på en storkar med mer enn et århundre på armen, som han donerer til vår mann fordi han selv er mett av dage.

Endelig ute av tidsklemma foretar Will en klassereise over til de tidsrikes del av byen. Her innleder han en flørt med Sylvia (Amanda Seyfried), datteren til tidsmillionæren Philippe Weis (Vincent Kartheiser fra «Mad Men»), for så å oppdage hvordan de rike lever på stjålet tid. Sammen med Sylvia setter han så ut på et slags Bonnie & Clyde møter Robin Hood-aktig tokt for en mer rettferdig fordeling av tid, med tidsvokteren Raymond Leon (Cillian Murphy) og hans såkalte minuttmenn hakk i hæl.

Dette er en sci fi-thriller av Andrew Niccol, som skrev manuset til «The Truman Show» og både skrev og regisserte «Gattaca». Begge to er filmer basert på svært gode ideer, og med «In Time» følger Niccol opp med enda et fascinerende konsept. Når han i tillegg har en såpass solid rollebesetning, kan man lure på hva som kan gå galt. Svaret er åpenbart en god del, allerede fra manusstadiet.

En ting er at selve grunnideen er dårlig forklart og etterlater menger av ubesvarte spørsmål. Den er i hvert fall i utgangspunktet interessant, med noen klare paralleller til vårt anstrengte forhold til tid så vel som penger (og en tydelig kritikk av klasseinndelinger). Det er dessuten artig å se hvordan begreper om tid er gitt en litt annen mening i denne verdenen – selv om det kan bli i overkant mange ordspill av typen «Kommer du virkelig fra en familie med tid?».

Mer problematisk er det at filmen raskt blir til en alt for tynn «par på rømmen»-historie, som ikke helt vet hvor den er på vei – og stadig skaper nye løse tråder, istedenfor å snøre sammen de som allerede henger i lufta.

«In Time» er basert på en god idé, men filmskaper Niccol burde tatt tid til å utvikle en like god fortelling. Først da kunne dette blitt en tidløs klassiker.