- Ingen spurte meg da det sto på som verst

(SIDE2):  - Jeg var 11 år, og hadde satt pris på om noen hadde spurt meg den gangen om hva jeg synes var vanskelig, og om det var noe jeg eventuelt trengte hjelp til.

Blogger Helga Paulsen (41) har skrevet blogginnlegget «Mellomlederbarna», der hun setter fokus på hvor ekstremt vanskelig det kan være for barn som opplever samlivsbrudd å bli dratt i ulike retninger, uten å vite hvordan de skal takle «den nye rollen» de mot sin vilje har havnet i.

 - Hun skulle ikke føle seg som et problem

Selv ble hun et såkalt «skilsmissebarn» da hun var 11 år og er selv også  alenemamma til en datter på 14 år.

Hun og pappaen har delt foreldreansvaret i tolv år.

 - Jeg tok et valg før hun ble født om at hun aldri skulle oppleve å føle seg som et problem i en eventuell barnefordelingssituasjon. Dette valget er solid forankret i meg, og det samme valget tror jeg også han tok på et tidlig tidspunkt. Grunnen til at jeg ikke snakker nedsettende om ham, er ikke at jeg ikke klarer. Det er et valg jeg har tatt basert på at jeg alltid har definert ham som den viktigste personen i hennes liv ved siden av meg. Han er ikke den andre parten, han er en av oss. At andre i samme situasjon ikke klarer å snakke nedsettende om den andre parten, håper jeg handler om at de forstår hvor mye det plager et lojalt barn.

Nettavisen og Side2 har hatt en bred serie om hvordan konflikt mellom mor og far kan påvirke barn på de verst tenkelige måter. LES ALLE SAKENE NEDERSTPÅ SIDEN!

I blogginnlegget sitt sammenligner Helga barna med mellomledere i bedrifter, som ofte kan havne i en skvis mellom ledelsen og de ansatte. Dette for bedre å synliggjøre hvor tøff jobben som barn, med foreldre i konflikt kan være.

Helga stiller treffende spørsmål som;

-Hvor mye bør en femåring få betalt for å stå i tilsvarende skvis mellom to nære relasjoner gjennom en omorganisering av familien både hva lokasjon og økonomi angår?

-Hvordan mener du at et barn med like stor kjærlighet for begge sine foreldre, skal klare å plassere sin lojalitet på riktig sted til riktig tid uten noen form for veiledning?

-Hvorfor er det hensiktsmessig å utnevne et hengivent barn til både brekkstang og brannslukker i den interessekonflikten som mor og far har igangsatt uten at de egentlig ønsker en løsning?

-Hvem av de involverte bør ha ansvaret for å evaluere den jobben sønnen din på 7 år gjør som mellomleder, og hvem har ansvaret for å gi ham nødvendig kompetanseheving?

-Hvordan synes du datteren din på 14 bør takle nyansettelser av bonusforeldre med beslutningsmyndighet som påvirker og begrenser henne?

-Hvem bør ha ansvaret for å gjennomføre konstruktive individuelt tilpassede medarbeidersamtaler med søskenparene på begge sider av den nye fusjonen av familiebedriftene?

 - Jeg skrev innlegget «mellomlederbarna» etter å ha observert et stort antall samlivsbrudd som har rammet barna som har vært involvert i stor grad. Jeg er også selv et «skilsmissebarn», og har kjent på hva det kan innebære av følelsesmessige utfordringer. Jeg opplevde den lojalitetskonflikten jeg sto i som ganske belastende, men klarte på egenhånd å finne en løsning på hvordan jeg best kunne håndtere den. Jeg opplevde ikke på noe tidspunkt å få tilbud om støtte i denne situasjonen, men husker at de voksne så på meg med sympati og bekymring i blikket.

KJENNER DU DEG IGJEN I HELGAS BLOGGINNLEGG?
DEL DINE MENINGER UNDER I KOMMENTARFELTET

I tillegg til å være «skilsmissebarn», var Helga også med-alkoholiker og enebarn. En med-alkoholiker er en som lever med en alkoholiker i en nær relasjon. Som oftest i form av ektefelle eller barn. Det blir også kalt for medavhengig.

 - Jeg var heldig. Jeg fikk delta på en familieuke på et behandlingssenter da en av mine foreldre skulle bli edru en gang for alle. Her lærte jeg at det er JEG som bestemmer hva slags forhold jeg skal ha til andre mennesker, inklusive mine egne foreldre og nærmeste. 

 - Voksne må få mer kunnskap

 - Jeg vinklet «mellomlederbarna» inn mot arbeidslivet fordi jeg tror voksne på den måten lettere kan forstå opplevelsen av å leve i en lojalitetskonflikt som av og til føles som å befinne seg i en krigssone.

Helga mener det allikevel ikke fins noe fasitsvar på hva man skal gjøre når en familie opplever skilsmisse og vonde samlivsbrudd.

 - Jeg rystes av historier om barn som vil dø på grunn av foreldrenes krig. Det finnes ingen fasitsvar på hvordan man skal få en hel familie helskinnet gjennom et vondt samlivsbrudd. Det finnes imidlertid kunnskap om hvordan man som menneske kan forholde seg til en konflikt. Hvorfor får ikke våre barn denne kunnskapen når vi vet med stor sannsynlighet at de fleste av dem vil oppleve å bli offer for sine foreldres skilsmisse, eller sin egen en gang i fremtiden?

Helga mener det er viktig at voksne får mer kunnskap om hva barna sliter med.

 - Det er viktig at voksne får mer kunnskap om hvilke følelser og problemstillinger barna sliter med i vonde samlivsbrudd. Ingen barn er like, så man må som voksen være modig nok til å spørre. Ingen spurte meg da det sto på som verst. Jeg var 11 år, og hadde satt pris på om noen hadde spurt meg den gangen om hva jeg synes var vanskelig, og om det var noe jeg trengte hjelp til.

  - Feil fokus

Helga mener mange foreldre ikke ser forbi de samfunnskonstruerte normene om hva som er riktig å tenke på etter et samlivsbrudd.

  - Ved skilsmisser er det som regel fokus på foreldrenes behov både i konfliktsituasjonen og med tanke på fremtidig barnefordeling. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt voksne uttale seg om hva som blir viktig for barna i tiden fremover etter et samlivsbrudd. Stabilitet, struktur, trygghet også videre. Men hva vet du egentlig om barnet ditt? Hva opplever barnet som trygt i en vanskelig situasjon? Hva er barnets behov for stabilitet, og hvordan kan du møte det behovet?

 - Jeg husker jeg var redd for å måtte lyve om noe av det som foregikk hjemme hos meg. Jeg hadde hatt godt av å få vite at jeg kunne svare ærlig på eventuelle spørsmål fra omverden. Stabilitet er ikke et behov jeg hadde hverken da eller nå. Jeg likte å veksle mellom to hjem, til tross for at det ene var såkalt rusbelastet.