Ingen ny klassiker
Denne påkostede koreanske hyllesten til Leones gamle western er langt fra originalen
The Good, The Bad, The Weird - Sør-Korea 2008. Regi: Kim Jee-woon. Med: Song Kang-ho, Jung Woo-sung, Lee Byung-hun, Kim Gwang-il, Ma Dong-suk, Oh Seo-won, Ryu Chang-sook.
Aldersgrense: 15 år
Tittelen på denne sørkoreanske filmen hilser åpenlyst til «The Good, the Bad and the Ugly», og om ikke den er en ren remake, så er «The Good, the Bad, the Weird» i hvert fall en hyllest til Sergio Leones klassiske spagettiwestern.
Selv omtaler filmen seg som en «oriental western» på rulleteksten, og deltar dermed i en lengre tradisjon for kulturutveksling innen en sjanger man gjerne tenker på som erkeamerikansk. I sin tid baserte nemlig italieneren Leone den europeiskproduserte «A Fistful of Dollar» på japanske Akira Kurosawas «Yojimbo».
LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER
«The Good, the Bad, the Weird» er lagt til Mandsjuria på 30-tallet, et relativt lovløst område annektert av det japanske krigsapparatet. Her møter vi tre mer eller mindre hardbarkede menn, nemlig tittelens gode, onde og skrudde. I begynnelsen støter troikaen sammen under et togrøveri, hvor det skal stikkes av med et gammelt kart – som er i den snåles besittelse når anslaget er over, sånn omtrent femten hundre skuddsalver senere.
Dermed settes den øredøvende tonen for resten av filmens drøyt to timer lange spilletid, som dreier seg om de tre mennenes heseblesende jakt på kartet og skatten den viser vei til. Med stadige innslag av storslåtte, svært påkostede actionsekvenser, i et orientalsk westernlandskap med elementer av steampunk, som også kan føre tankene til filmene om Mad Max og Indiana Jones.
SE VIDEO AV THE GOOD, BAD AND THE WEIRD
Legg til at dette er den dyreste produksjonen i koreansk filmhistorie og at den har blitt en stor publikumssuksess i hjemlandet, så vil vel mange anta at det her er mer enn en neve med grunner til begeistring.
Men selv om det ikke holdes tilbake på mye i denne filmen, kunne dens åpenbare lek med sjangerens konvensjoner og klisjeer gjerne vært mer løssluppen. Her finnes mye overskudd, men få overraskelser. «The Good, the Bad, the Weird» hadde vært en langt mektigere filmopplevelse dersom de overveldende og teknisk imponerende actionscenene utspilte seg i en mer engasjerende fortelling med mer interessante hovedpersoner.
Den gode (Jung Woo-sung) og den onde (Lee Byung-hun) har ingen egenskaper utover standardoppsettet for denne typen filmkarakterer, og da holder det ikke at den sistnevnte slemmingen unektelig ser kul ut. Mest oppmerksomhet vies den rare (Song Kang-ho fra monsterfilmen «The Host» og vampyrfilmen «Thirst»), men denne figuren er for anmasende og irriterende til å kunne bære filmen. Mens den spinkle fortellingen aldri utvikler seg til noe mer enn en repetitiv kjede av skyting og slossing.
Derfor blir man sittende og beundre håndverket og budsjettet til filmskaper Kim Jee-woon, uten egentlig å bli revet med av filmfortellingen hans.