Ingen ny Ali G
Sacha Baron Cohen pøser på med rumperaketter og elefantsæd, men "Grimsby" er like fullt skuffende strømlinjeformet og umorsom.
Grimsby
Storbritannia/USA 2016
Regi: Louis Leterrier
Med: Sacha Baron Cohen, Mark Strong, Isla Fisher, Penélope Cruz, Rebel Wilson, Anabelle Wallis, Scott Adkins, Ian McShane, Tamsin Egerton, Gabourney Sidibe
Aldersgrense: 12 år
Da han slo igjennom med rollefigurene Ali G og Borat, levnet de liten tvil om at britiske Sacha Baren Cohen er et komisk geni. Karakterenes genialitet hvilte imidlertid til dels på en slags “skjult kamera”-tilnærming, hvor karakterene hans ble tatt for å være «for real» – altså seriøse, virkelige personer. Dette gjorde det neppe lettere for Cohen å fortsette suksessen etter at han selv ble berømt, men samtidig har han åpenbart også slitt med å fornye seg. Og der han med både Borat og Ali G synliggjorde forutinntatte og selvgode holdninger i det britiske og amerikanske samfunnet, var «Bruno» en komedie som snarere spilte på stereotyper enn å avkle fordommer.
«The Dictator» viste riktignok at Sacha Baron Cohen stadig besitter en viss brodd, men derfor er det på et vis enda tristere å se ham i den strømlinjeformede og lite morsomme actionkomedien «Grimsby».
Her spiller han den nordengelske «geezeren» Nobby, med Liam Gallagher-inspirert utseende og et hjerte som banker for øl, fotball og sin folkerike familie. Samt for å finne sin bortkomne lillebror Sebastian (Mark Strong), som skal vise seg å ha blitt en James Bond-aktig etterretningsagent, riktignok nærmere Vin Diesel enn 007 i utseende. Når Nobby så klarer å kludre til et oppdrag for Sebastian, ser sistnevnte seg nødt til å søke tilflukt hos broren i den lille byen Grimsby – før det umake paret blir nødt til å samarbeide om å redde verden fra den onde planen til en superskurk.
Som komediekarakter er ikke Nobby, som muligens kan anses som en mer jordnær og «laddish» slektning av Ali G, fullstendig blottet for potensial. Men igjen er humoren av det fordomsbekreftende slaget, hvor det denne gangen skal les av britisk arbeiderklassekultur av typen man gjerne ser i trashy tv-dokumentarer – eller «chavs», som de vel også kalles.
Det hjelper heller ikke at man forsøker å parre humoren med en type agentparodi som allerede er i ferd med å slites ut med filmer som «Get Smart», «Johnny English» og «Spy». I slike filmer går ofte actionelementene og komikken litt på bekostning av hverandre, men problemet med «Grimsby» er heller at vitsene rett og slett ikke er særlig gøyale. Noe som blir pinlig tydelig etter hvert som Sacha Baron Cohen – som har vært med på å skrive filmens manus – gang på gang drar sine anal- og penisfikserte poenger alt for langt ut i det plumpe og utmattende.
Kan hende elefantsæd er morsomt på papiret, men i kinosalen føltes det i grunn bare klissete – om jeg selv skal ty til en billig grovis. Og rumperaketter var da langt morsommere i Turbonegers glansdager, som vel var på omtrent samme tid som Ali G virkelig var «the shit».