Ingen Grenser-Kari – Ikke dytt meg lenger ned i grøfta

Ringsaker Blad: Kari, som ble skadet ved fødselen og fikk cerebral parese,  viste en imponerende stå-på-vilje i NRK-serien «Ingen grenser».

Til tross for sitt handikapp har Kari jobbet i ti år. Arbeidsevnen har vært varierende.

– Jeg gremmes over å være ufør. Aller helst ville jeg ha jobbet, sier Kari til Ringsaker Blad.

Høyre-politiker Rangdi Wetterhus Krogstad i Hedmark, forteller at det ikke er meningen at Kari og likesinnede skal tas på noe vis.

Og Wetterhus Krogstad er sikker på at man vil finne løsning, skriver hun i en kommentar til Kari. (se nederst i artikkelen) 

Kari er ikke imponert over hvordan samfunnet behandler de uføre. Les hennes brev:

Karis brev til politikerne:

«Det første jeg vil trekke fram er at politikerne, inkludert Rangdi Wetterhus Krogstad, skylder på at dette vedtaket ble satt i 2011 under den rødgrønne regjeringen. For meg er det likegyldig hvilke regjering som står bak. Det viktigste er at de som styrer nå faktisk kan gå inn å endre vedtaket, hvis de vil! Slik de for eksempel har gjort i forhold til å gjøre Segway lovlig, og så også nå kanskje tillate proffboksing i Norge. Har dere forresten tenkt over at noen av bokserne kan bli skadet i idretten/jobben sin, og plutselig bli uføre? Ergo; flere dere må straffe med deres håpløse vedtak.

«Jeg gremmes rett og slett, og ville aller helst ha jobbet»

Jeg ser poenget til regjeringen om at de vil gjøre det enklere for dem som faktisk kan klare å jobbe helt eller delvis. Men det jeg ikke forstår er at med dette vedtaket tas alle under samme kam, og vi som ikke klarer blir feiet enda lenger ned i rennesteinen enn vi allerede er.

For det er ikke noen stor status å være ufør. Jeg føler meg mindreverdig som ufør – spesielt når jeg treffer andre og de spør hva jeg jobber med. Jeg gremmes rett og slett, og ville aller helst jobbet. Men med den skaden jeg fikk under fødselen er det vanskelig. For når jeg bruker tre ganger så mye energi på bare å komme meg opp og til jobb – så er allerede kreftene oppbrukt. Hvem ønsker vel å ansette en som har det best når dagen får starte når kroppen har fått nok søvn, og det er ikke klokka 08.00…?

«Er noen villig til å ansette noen som stadig er syke ...»

Et annet moment er; finnes det arbeidsplasser som er villig til å ha ansatte som stadig er syke eller av andre grunner ikke klarer å gå på jobb? I løpet av mine ti år i arbeidslivet med forskjellige arbeidsgivere har jeg dessverre erfart at arbeidslivet i dag stiller skyhøye krav. Wetterhus Krogstad legger imidlertid fram at vi også må huske at; «vi i statsbudsjettet foreslår andre treffsikre løsninger for dem som har lav inntekt:

Redusert foreldrebetaling i barnehagen for de med lav inntekt (112 mill. Kr)

– Satsing på helsestasjon og skolehelsetjeneste, arbeid med psykisk helse og rus i kommunene (400 mill. Kr)

– Gratis kjernetid i barnehagen (20. mill kr)

– Mer grunnstipend til de som trenger det mest (84. mill. Kr)

– Brukerstyrt personlig assistent (300 mill. Kr)»

«Ingen av disse punktene hjelper enslige mennesker ...»

Ingen av disse punktene hjelper enslige mennesker eller voksne uten barn som er uføre med gjeld. Så å si alle har måttet tatt opp lån for å kunne skaffe seg egen bolig for å være selvstendig. Og selvstendig vil vel ALLE være. Tipper til og med statsministeren ville svart et kontant ja på det spørsmålet hvis hun ble spurt.

Jeg kjøpte meg leilighet for seks år siden, med tjuefem år å betale ned lånet på. Ifølge nåværende regjering har de vært «snille» og lagt inn et forslag som gjør at vi med lån skal få en kompensasjon i tre år. Hva hjelper det, da? Jeg har jo fortsatt rundt seksten år før lånet er nedbetalt.

Siterer Wetterhus Krogstad; «Jeg er helt sikker på at når overgangsordningen som skal vare i tre år er over, og hvis det viser seg at dette ikke virker slik det skal på dem som IKKE har restarbeidsevne så vil man fortsatt finne løsninger, slik vi gjør nå»

«Usikkerhet om sin framtidige økonomi kan gjøre at en vanskelig hverdag blir enda verre»

Hva gjør det med mennesker som allerede sliter å leve i uvisshet? Usikkerhet om sin framtidige økonomi kan gjøre at en allerede vanskelig hverdag blir enda verre.

Verken jeg, eller andre i samme situasjon, har bedt om bli hemmet av en skade eller sykdom slik at vi skal slippe å jobbe!

Det finnes nok noen som utnytter systemet – rett og slett folk som ikke gidder å gjøre noe. Luk ut dem da.

«Ber om at de som nå styrer dette landet slutter å skjule seg bak andre»

Jeg mener derfor at reglene skulle kunne vært mer individuelle, og ber om at de som nå sitter å styrer dette landet slutter å skjule seg bak andre. Ta heller skjea i egne hender å se og vurder endringene for uføre på nytt! For det er uhørt at de rikeste i dette landet får skattelette, mens de som har minst skal skatte over evne».

– Tanken er god, ingen skal tas

– Jeg blir både berørt og rørt av dette og skal prøve å svare på hvorfor dette gjøres, sier Rangdi Wetterhus Krogstad, Høyre til Ringsaker Blad.

Det skriver Høyre-politikeren etter å først ha sett Kari S. Olestads utspill på Facebook.

– Tanken er god, og det er ikke slik at Kari med flere skal tas på noe vis.

Krogstads kommentar:

«Vi gjennomfører nå det Stortinget vedtok i desember 2011 under de rødgrønne. Det Stoltenberg ikke ønsket, er at vi foreslår en overgangsordning for 2015, 2016 og 2017 for dem som kommer ut i minus. Dette gjelder spesielt de med gjeld. Poenget med omleggingen er at det skal bli mer fleksibelt for dem som har restarbeidsevne slik at de kan jobbe litt. Poenget er ikke å «ta» de som er fullt uføre og som ikke kan jobbe. Det har vært mange saker oppe hvor dårlig ordningen fungerer med at hvis man vil forsøke å jobbe litt så trekkes man i trygd. Mange med uføretrygd har restarbeidsevne som de ønsker å bruke, men som systemet gjør det vanskelig for dem å få brukt. Jeg er helt sikker på at når overgangsordningen som skal vare i tre år er over, OG hvis det viser seg at dette ikke virker slik det skal på dem som IKKE har restarbeidsevne så vil man fortsatt finne løsninger, slik vi gjør nå.

Husk også at vi i statsbudsjettet foreslår andre treff-sikre løsninger for dem som har lav inntekt:

(De 5 tingene står gjengitt i Karis artikkel)

Omlegging av barnetillegget i uføreordningen fra et behovsprøvd til et standardisert tillegg er også en anbefaling av Brochmann-utvalget (nedsatt av de rødgrønne) for å få flere tilbake til jobb, og det er en endring som vil likestille ytelsene mellom de som går på arbeidsavklaringspenger og de som mottar uføretrygd. Det er urettferdig og bidrar ikke til å få flere i jobb at de som mottar uføretrygd skal ha utbetalt ett høyere barnetillegg enn de som forsøker å komme tilbake til arbeidslivet.

Med endringen vil de som framover faller utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom eller annet ikke merke noen forskjell i det de mottar av barnetillegg når de etter fire år går over fra arbeidsavklaringspenger til en eventuell uføretrygd. For dem som i dag mottar et høyere barnetillegg enn det som foreslås, vil dette trappes ned over tre år».

Les flere saker hos Ringsaker Blad.