Ingen Black Mamba
Det er lite som minner om «Kill Bill» når Uma Thurman utforsker kjærligheten til en 14 år yngre mann.
Nære og kjære (Prime). USA 2005. Regi: Ben Younger. Skuespillere: Meryl Streep, Uma Thurman, Bryan Greenberg
Sensur: Tillatt for alle
Denne romantiske komedien har forhåpentligvis ingen ambisjoner om å komme med de dype innsiktene, derfor vil jeg heller ikke påpeke plattheter som ut i filmen gjør det tungt å gi seg hen som kinoseer.
Uma Thurman gir seg imidlertid hen, denne gangen til en 14 år gammel yngre mann – i kjekke Bryan Greenberg sin skikkelse. Når de to treffes, oppstår en intens seksuell kjemi oppstår, og de innleder et forhold. Problemet er bare at aldersforskjellen og følgelig ulike forventninger til hverandre, blir veldig påtrengende etter hvert som hverdagen melder seg.
- Det er Romeo og Julie, bare at Julie er 37 og Romeo 23, sier Thurman når hun beskriver filmen.
- Spørsmålet er om Rafi og David kan elske hverandre lidenskapelig og befinne seg på samme arena? Og hvordan kan deres forskjellige erfaringer påvirke deres evne til å forholde seg til hverandre?
Det er ikke til hjelp at han kommer fra en sammensveiset, jødisk familie, mens hun har bakgrunn fra et rikt skilsmissehjem. Sistnevnte er nyskilt og går til psykolog (ja, det er faktisk laget et poeng av at skilsmisse-oppveksten har preget henne¿.)
Moralen mot slutten av filmen er tyggegummi-søt og konservativ, og det er ikke de såkalte refleksjonene rundt den vanskelige kjærligheten som bærer «Prime». Mer krutt er det i en aldrende Meryl Streep som spiller den elskende mannens mor, og den forelskede kvinnens psykolog. Hun er akkurat så antydende, kjærlig og amper man kan forestille seg en mor kan være som ufrivillig havner midt mellom to betroende parter – uten at de to kjenner til denne koblingen.
Komikken er av den typen som man humrer av i kinosetet. Og filmen er en slik som ikke fordrer anstrengelser hos seeren – verken i forhold til tempo, handling eller budskap.
«Prime» er regissør og manusforfatter Ben Younger sin andre film. Han har fått frem en myk og solbrun Thurman, som for så vidt er troverdig som den unge mannens gudinne. Men utover det er det lite trøkk i rollen – og milevis fra den poetisk sammensatt skikkelsen vi møtte henne som i «Kill Bill»-filmene. Greenberg har en jovial og nabogutt-aktig utstråling. Han har primært spilt for tv, men blir sikkert sett oftere på det store lerret fremover.