– Jeg kan gå på butikken uten at noen ser to ganger. Det liker jeg
Hun sto tidlig på scenen, men gjorde alt for ikke å skille seg ut i skolegården. Nå skal Ingebjørg Bratland bruke livserfaring og musikalsk tyngde som mentor i «The Voice».
Da TV 2 avslørte årets mentorlag i «The Voice», var Ingebjørg Bratland (35) en av de store overraskelsene. For selv om hun har stått på scenen i nesten tre tiår, er dette et kvantesprang utenfor komfortsonen for gullstrupen fra Vinje i Telemark.
– Jeg måtte tenke meg litt om; hadde jeg det i meg? For det er jo en stor oppgave, poengterer hun.
– Men så resonnerte jeg meg frem til at jeg kanskje har noe å bidra med. Selv om jeg er den yngste av mentorene, har jeg drevet på lenge. Derfor tror jeg at jeg kan bidra med en del kunnskap.
Et nært forhold
At hun valgte å si ja, handler ikke minst om hvem hun får dele studio med. Espen Lind har vært en viktig del av karrieren hennes helt siden starten. Han har produsert nesten alle platene hennes og er blitt mer som familie enn en bransjekollega.
– Espen er som en storebror for meg. Sønnen hans kaller meg «tante Ingebjørn». Han er seks år nå, og jeg føler det er litt sent å rette på ham. Så jeg får bare fortsette å svare på «tante Ingebjørn», ler hun hjertelig.
Med Jarle Bernhoft har hun jobbet som programleder for Spellemann, mens Marion Ravn er hun i ferd med å bli bedre kjent med. Sammen tror hun de kan bli en sterk gjeng, både på skjermen og i kulissene.
– Jeg tror vi skal greie å lage god stemning for seerne!
Les også: Pernille drømte om å bli musikalartist. Så dukket det opp en ledig stilling
Vil dele livserfaring
For Ingebjørg handler mentor-rollen om mer enn å gi vokale råd. Hun er opptatt av hva som virkelig kan gi unge artister en lang karriere.
– Det viktigste rådet jeg kan gi, er å velge riktige folk rundt seg. Det har tatt meg lengst tid. Gode folk som vil deg vel, gjør at du kan stå i det over tid.
Ingebjørg er kjent for sin stemme, og man skal lete lenge og bredt for å finne noen som har en vakrere stemme og bedre sangteknikk enn 35-åringen.
– I tillegg har jeg selvfølgelig et par triks i ermet når det gjelder det sangtekniske. Det føler jeg er en styrke. Jeg har også et håp om å fikse slitne stemmer. For jeg har jobbet mye for å komme frem til teknikker som kan hjelpe om du er sliten, forkjølet eller sliter med stemmen.
Les også: (+) Idas date fortsatte å avlyse - sjokket var stort da hun oppdaget hvorfor
Skulle være «helt vanlig»
Ingebjørg fikk nærmest folkemusikk inn med morsmelken. Hun var bare fem år gammel da hun lærte seg å kvede av Ellen Nordstoga, moren til den anerkjente Odd.
Det ble tidlig klart at hun var et stortalent med en helt spesiell stemme, og flere ganger gikk hun helt til topp i NM i folkemusikk og -dans. Forskjellen mellom scene- opptredener og skolegård var hun svært bevisst på.
– Alt i alt var jeg heldig. For på skolen og sammen med venner var jeg helt vanlig. Jeg ble veldig opptatt av ikke å skille meg ut. Kanskje for opptatt til tider av at jeg skulle være akkurat som alle andre, slår hun fast.
Det ble skrevet artikler i lokalavisen, og hun dukket opp på TV. Noen syntes det var spennende, andre ikke. Selv gjorde hun alt for å tone seg selv ned.
– Jeg tror faktisk det hjalp. Hadde jeg vært mer flashy, kunne det nok blitt verre.
At hun har beholdt beina godt plantet på jorda, tilskriver hun oppveksten i Vinje i Telemark.
– Der jeg kommer fra, er folk trauste og lite opptatt av status. Når jeg kommer hjem, er det ingen som bryr seg. Jeg kan gå på butikken uten at noen ser to ganger. Det liker jeg.
Tryggere med alderen
Selv om hun slapp unna mye av presset som barn, ble ungdomsårene mer krevende.
– Som 16-åring ble jeg mer bevisst på hvordan jeg så ut. Det var veldig av-og-på, men jeg hadde en periode i livet hvor jeg hadde en usunn tilnærming til kropp og utseende. Jeg ble veldig bevisst på at «alle» så på meg, forteller Ingebjørg.
Etter å ha opptrådt i bunad gjennom hele barndommen, ble det en overgang å plutselig stå på scenen i selvvalgte klær. Det gjorde noe med hvordan jeg så på meg selv og eget utseende.
– Jeg fikk nærmest bunadsfobi på et tidspunkt. Det er først nå jeg synes bunad er greit igjen, men det tok meg 20 år.
I dag har hun funnet en sunnere balanse.
– Nå synes jeg både klær og det å pynte seg er gøy! Jeg har blitt tryggere på meg selv med alderen, både når det kommer til utseendefokus, men også til det å våge å være meg selv fullt og holdent. Jeg stoler mer på magefølelsen. Det er kanskje det viktigste jeg kan lære bort – at du må være tro mot deg selv.
Nå ser hun frem til å bruke sine erfaringer i møte med nye artister. Ikke bare for å utvikle dem som sangere, men også som mennesker.
– For meg handler dette programmet om stemmer, men også om å finne styrken i seg selv. Hvis jeg kan bidra til det, da føler jeg at jeg gjør en god jobb som mentor.