Infantil bestefar
Gjengen bak Jackass har begitt seg inn i dramafilmens verden. Hvor bra går det?
Jackass Presents: Bad Grandpa - USA, 2013. Regi: Jeff Tremaine. Med: Johnny Knoxville, Jackson Nicoll, m. fl.
Aldersgrense 15 år
Hva får du hvis du blander «Jackass», en reise gjennom USA og en enkel historie om en bestefar og hans barnebarn? Du får den nye filmen «Jackass Presents: Bad Grandpa» med Johnny Knoxville godt forkledd i rollen som Irving Zisman, den ekleste og nesten-sjarmerende bestefaren man muligens har sett på film.
«Bad Grandpa» er bygd opp på samme sett som Sacha Baron Cohen lagde filmene med «Börat» og «Brüno». Altså, en mengde Jackass-stunts som blir filmet med skjulte kameraer med en historie i mellom stuntene. Knoxville satt rundt tre timer i sminkestolen hver dag under innspilling og resultatet er imponerende realistisk. Man skjønner godt hvorfor ingen av "ofrene" kjente igjen skuespilleren.
Historien er som nevnt, ganske enkel. Irving (Johnny Knoxville) er nylig enkemann og i konas begravelse, blir han bedt om å gjøre en tjeneste for sin narkotikedømte datter. Hun trenger at Irving leverer Billy (Jackson Nicoll), hans barnebarn, til sønnens far. En tur som vil ta dem fra Nebraska til North Carolina. Motvillig tar Irving ansvar for den lille gutten, men en tur med Irving er ikke som andre turer med bestefar. Vi får se de to gjennom fyllekuler på strippeklubb, butikktyverier, sjekking på åpen gate og generell dårlig oppførsel.
For de som husker Irving fra stuntsene de gjorde med karakteren i tv-serien og «Jackass»-filmene, så er man godt kjent med at han er en gammel gris med en noe diffus oppfatning av moral og etikk. Irving elsker kvinner av alle varianter, men han kan ikke dy seg for noen av de drøyeste sjekkereplikkene man kan si. Selvfølgelig godt hjulpet av sin unge kompanjong, som heldigvis ikke har arvet alle bestefarens verste sider.
Når man snakker om en «Jackass»-film, så må man selvfølgelig ta med stuntsene. Og de fungerer bra i «Bad Grandpa». De er langt fra de mest ekstreme de har gjort, rent fysisk. De er mer i sjangeren som «Börat» befinner seg i, altså veldig drøye og putevennlige. I starten er det så intenst vondt noen ganger at man ber om nåde i kinosalen, men etterhvert som karakterene vokser på en, så sitter latteren lettere og lettere. Det er barnslig underbuksehumor på det høyeste nivå og mot slutten lo jeg høyt og koste meg gløgg. Klimakset er minneverdig og viser på en perfekt måte dobbeltmoralen i et av Amerikas mørkeste miljøer.
Dessverre er historien ikke like velsignet. Manuset er tynt og filmen lider av dette, til tross for noen scener som drar i hjerterota. Knoxville er ingen stor skuespiller, men det er han heldigvis klar over selv og lar fokuset henge på humoren i filmen. Samspillet mellom Knoxville og Nicoll fungerer best i stuntsene, men har likevel øyeblikk av oppriktig følsomhet.
«Jackass Presents: Bad Grandpa» er en film for fansen og egentlig ingen andre.
For de som vil se en annerledes film fra «Jackass»-gjengen, sjekk ut dokumentaren de lagde som heter «The Wild & Wonderful Whites of West Virginia». En helt utrolig historie om en av Amerikas mest originale familier. Du har nok ikke sett lignende. Anbefales!