Ikke spesielt fabelaktig eventyr

The Huntsman: Winter’s War

USA 2016

Regi: Cedric Nicolas-Troyan

Med: Chris Hemsworth, Jessica Chastain, Emily Blunt, Charlize Theron, Sam Claflin, Sheridan Smith, Sophie Cookson, Colin Morgan, Nick Frost, Rob Brydon, Alexandra Roach

Aldersgrense: 12 år

I bølgen av Hollywoods gjendiktninger av klassiske eventyr var ”Snow White and the Hunstman” et slags møte mellom Disney og ”Game of Thrones”, som oppnådde respektabel suksess i billettlukene. Følgelig var det ingen grunn for produsentene å si ”snipp, snapp, snute”, men isteden å stable en oppfølger på beina – om enn nesten fire år etter forrige film.

Ute av soga er Kristen Stewarts Snøhvit, til fordel for en historie løst spunnet over samme forelegg som den moderne animasjonsklassikeren og kjempehiten ”Frost”. Filmen begynner med å fortelle oss at den onde Lavenna (Charlize Theron), som ble beseiret i forrige film, har en søster ved navn Freya (Emily Blunt). Etter et svik hvor hun mister barnet sitt blir hun forvandlet til en bitter isprinsesse, som regjerer over et bokstavelig talt kaldt og kjærlighetsfritt rike.

Her introduseres vi på ny for Chris Hemsworths ”Huntsman”, som fra ung alder trenes til å bli en kriger i dette landet sammen med den treffsikre bueskytteren Sara (Jessica Chastain) – som så blir hans tapte kjærlighet.

Syv år senere blir han overtalt av prinsen til å finne det magiske speilet, som nå er på avveie. Med på den farefulle reisen er de to dvergene Nyon (Nock Frost, som sist) og Gryff (nykommer Rob Brydon), først og fremst for å skape ”comic relief”. Men etter hvert gjenforenes han også med den barske Sara, som ikke lenger nærer like varme følelser for ham.

I likhet med første film er ”The Huntsman: Winter’s War” regissert av en debutant. Cedric Nicolas-Troyan stod for digitaleffektene til ”Snow White and The Huntsman”, så han kjenner universet – uten at han har falt for fristelsen å fullstendig drukne sin egen film i effektmakeri.

Snarere føles dette eventyret litt i minste laget, men det har mest å gjøre med at historien aldri blir særlig emosjonelt engasjerende. Emily Blunt er en dyktig skuespiller, men mestrer ikke det kalkulerte overspillet like godt som Theron. Mens Helmsworth og Jessica Chastain aldri finner den gnistrende kjemien seg imellom, muligens fordi de må konsentrere seg litt for mye om sine respektive britiske aksenter.

I tillegg føles det som den rimelig enkle historien kunne ha dratt veksel på elementer fra forrige film på en mer snedig og elegant måte.

Visuelt sett ser filmen upåklagelig ut, og fortellingen har da også sine fornøyelige stunder – ikke minst grunnet de nevnte komiske innslagene. Men om dette eventyret fortsatt ikke er ute, er den andre filmen mest å betrakte som et ikke alt for medrivende hvileskjær.