Ikke så nådeløs likevel
Brutal brasiliansk oppfølger med et overraskende humant budskap som skjules litt for godt.
Tropa de Elite – Nådeløs fiende - Brasil 2010. Regi: José Padilha. Med: Wagner Moura, Irandhir Santos, André Ramiro, Pedro Van-Held, Maria Ribeiro, Sandro Rocha, Milhem Cortaz, Tainá Müller, Seu Jorge, Andre Mattos, Fabricio Boliveira, Jovem Cerebral
Aldersgrense: 15 år
Braksuksessen «Tropa de Elite» fra 2007 var en rimelig voldelig og relativt virkelighetsnær actionfilm som fulgte elitetroppen BOPEs brutale kamp mot narkoligaene i Rio de Janeiros favelaer. Nå kommer oppfølgeren, som har rukket å bli tidenes best besøkte film i hjemlandet Brasil siden den hadde premiere der for et år siden.
Handlingen er lagt til vår tid, det vil si tretten år etter den første filmen. Kaptein Nascimento har blitt gråere i håret, men leder fortsatt elitesoldatene med samme innbitthet og «no bullshit»-filosofi. Men når han sender han de beinharde gutta sine inn for å stoppe et fengselsopprør, ødelegger den venstrevridde menneskerettighetsforkjemperen Fraga med noe så uhørt som forsøk på diplomatiske samtaler.
LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER
Det ender likevel med blodbad, noe Fraga (som skal vise seg å ha stukket av med Nascimentos ekskone) bruker for alt det er verdt til å få elitestyrken uskadeliggjort. Men siden folkeopinionen stadig tror på de voldelige metodene hans, gis Nascimento en sentral posisjon i etterretningstjenesten. I den nye kontoristtilværelsen oppdager han snart at de verste fiendene ikke oppholder seg ute i de nærmest lovløse gatene, men langt inne i politivesenet og høyt oppe i det politiske systemet.
«Tropa de Elite – Nådeløs fiende» tviholder på fortellerstilen og brutaliteten fra forrige film, men forsøker seg på en mer kompleks og politisk intrige. Det fungerer i beste fall kun delvis.
Filmens første halvdel hyller tilsynelatende Nascimentos ekstreme holdninger og rakker ned på softe sosialister på en måte som får Dirty Harry til å framstå som en typisk SV-velger. Med det resultat at når «vår mann» omsider skal få verdensanskuelsen sin utfordret, har vi for lengst sluttet å like fyren.
Det hjelper heller ikke at regissør José Padilha også denne gang legger på fortellerstemmen til hovedpersonen i nesten hver eneste scene, slik at fokus rettes mot disse verbale flosklene (av typen «Denne byen består av enten purk eller forbrytere, som er to sider av samme sak» (riktignok et eksempel jeg har funnet på, men like fullt talende)) framfor selve handlingen. Denne filmen viser med all mulig tydelighet hva filmskolene mener når de advarer mot overdreven bruk av Voice Over.
«Tropa de Elite – Nådeløs fiende» har et langt mer sympatisk budskap enn sin forgjenger, men skjuler det for lenge bak sin krampaktig nådeløse fasade.