Ikke mettende nok
Mange artige innfall, men er likevel ikke et helt tilfredsstillende måltid.
Det regner kjøttboller - USA 2009. Regi: Chris Miller, Phil Lord. Med (stemmer): Aksel Hennie, Jannecke Øinæs, Nils Ole Oftebro, Jon Bjørnstad, Nicolay Lange-Nielsen, Stig Henrik Hoff med fler
Aldersgrense: 7 år
Nerdegutten Flint bor på en avsidesliggende øy i Atlanterhavet som har livnært seg på sardiner, og som lider under denne fiskens dramatisk synkende etterspørsel. Hele oppveksten har han drømt om å bli oppfinner, mens hans aleneforsørgende far har prøvd å få ham til å arbeide i fiskersjappa si.
De metaforiske nedbørsdagene ser imidlertid ut til å være talte når Flints seneste eksperiment overraskende nok ser ut til å fungere: Han har konstruert en maskin som får det til å regne mat fra himmelen!
Med denne pumper Flint liv i en befolkning som ikke synes å bli mett på rettene som renner ned over dem. Brått blir han hele øyas store sønn, og øya senter for medienes oppmerksomhet. Som ekstra glasur involverer den unge oppfinneren seg også romantisk med den storøyde værreporteren Sam Sparks (som vel å merke er av hunkjønn), som gjør kometkarriere på å dekke de unormalt mektige metrologiske fenomenene.
«Det regner kjøttboller» er en animasjonsfilm fra Sony Pictures Animation, som ikke er like velkjente eller veletablerte som Pixar og Dreamworks, men som blant annet stod for den oppfinnsomme og friske «Surfs Up». I denne filmen skotter det heller ikke på gode ideer, men de blir dessverre ikke servert med den nødvendige finesse.
Historien (som for øvrig er basert på en bok fra 1978) følger oppskriften, med en misforstått og ensom hovedperson som trenger forståelse og bekreftelse fra faren sin. Og som skal innse at det som først ga ham eventyrlig suksess, også er hva som har ført ham galt av sted.
Den samme hovedpersonen er imidlertid (til tross for god stemmegivning fra Aksel Hennie) noe blassere enn vi er vant til i denne type filmer. Filmen har mange fine bikarakterer og fornøyelige episoder, men tar munnen for full av digresjoner og ablegøyer, og etterlater deg med følelsen av å ha forspist deg på ellevill animasjonshumor som skal mette både unge og voksne.
Budskapet er muligens også velment og viktig nok. I tillegg til det sedvanlige temaet om å tro på seg selv og akseptere/få aksept for den man egentlig er, dreier det seg om amerikanernes gastronomiske overkonsum. Men det oppleves ærlig talt litt snevert, selv i en harmløs underholdningsfilm for hele familien, å introdusere en maskin som kan få det til å regne ubegrenset med mat, uten å ta opp hva det kunne gjøre for mer trengende steder i verden enn det lille samfunnet filmen aldri løfter blikket fra.
«Det regner kjøttboller» baserer seg på en oppfinnsom idé, men etterlater deg sulten på en fyldigere og mer meningsmettet fortelling.
Filmen vises også i 3D.