Ikke lett i Norge

(SIDE2:) Stuntmenn er nødvendig i de fleste filmproduksjoner, men i et lite land som Norge er det ikke lett å leve som stuntmann.

Fiksern AS er landets ledende leverandør av spesialeffekter. I 2003 startet daglig leder Pål Morten Hverven også Norsk Stuntgruppe, som i dag består av ni stuntutøvere.

Lite marked
Listen over filmer Fiksern AS har deltatt i, er lang. Blant kommende filmer finner vi «Hjelp! Vi er i filmbransjen», «Babycall», «Fritt Vilt 3» og «Kongen av Bastøy». Tidligere filmer inkluderer «En ganske snill mann», «En helt vanlig dag på jobben», «Max Manus», «Engelen», «Izzat», «Olsenbanden jr. på sirkus», «Reprise», «Lange Flate Ballær II», «Hawaii Oslo», «Buddy» og mange, mange flere.

Men selv om filmene er mange, er det ofte bare snakk om småjobber. Samtlige av de ni utøverne i Norsk Stuntgruppe har andre jobber ved siden av.

- Markedet for stunt i Norge er nok dessverre ikke så stort. Men det har blitt bedre i de siste årene, da det også har blitt laget flere norske filmer med litt mer action i, sier Gina Lunde i Fiksern AS.

Det samme forteller Kristoffer Jørgensen, stuntmann i filmer som «Død Snø» og «Kommandør Treholt og ninjatroppen».

Les saken: Har blitt sprengt, påkjørt og påtent

Utdannes utenlands
For å bli stuntutøver, er du nødt til å utdanne deg utenlands.

- I Norge fins det ingen utdanning for å bli stuntutøver, men det holdes noen kurs i blant annet scenekamp. Våre stuntutøvere har gått på stuntskole i USA og tar også jevnlige kurs for å friske opp og utvikle seg, sier Lunde.

Lunde og Trine Sneisen, stuntutøver i Fiksern, anbefaler å ta kontakt med flinke folk i utlandet.

- Det å ta kontakt med en anerkjent stuntkoordinator i USA eller Australia og høre med ham om du kan få være med som assistent mot at du eventuelt jobber gratis, er også en bra måte å komme seg videre innen stuntyrket på, sier de.

Anbefaler turn
I utlandet finnes det flere stuntskoler, blant annet Stunt Academy i Australia. Vi pratet med rektor på skolen forrige uke:

Les saken: Tør du dette?

- Stuntskole er en god start. Da får du teste alle typer stunts, men du vil utvilsomt lære mer av å få personlig oppfølging fra en anerkjent stuntkoordinator, samt at du får knyttet verdifulle kontakter innen bransjen, sier Sneisen.

Det kan også være lurt å ta kurs innen for eksempel klatring, dykking, kampsport eller riding.

- Turn er også en idrett jeg vil anbefale, da man får et godt grunnlag med akrobatikk og smidighet, sier Lunde.

- Filmskaperne ønsker noe nytt hele tiden
Som stuntutøver i Norge blir man bedt om å gjøre alle typer stunt.

- Fra brennende person, fall og slåssing til drukning og krasjing av bil. Filmskaperne ønsker noe nytt hele tiden, sier Sneisen.

De blir ofte bedt om å gjøre spektakulære stunts. Men det er ikke nødvendigvis slik at det publikum synes ser flottest ut faktisk er det mest krevende.

- Det som ser spektakulært ut for andre, er kanskje ikke alltid det som er mest avansert. Stunts med mange involvert er alltid mest krevende, men også veldig givende for oss som stuntutøvere. Vi er så heldige at vi fikk være med på «Max Manus», hvor det var mye effekter og stunt, sier Sneisen.

Kristoffer Jørgensen trakk fram en stor vikingfilm som sin drømmefilm da vi intervjuet ham forrige uke. Også damene i Fiksern har filmdrømmer:

- Det hadde vært gøy å jobbe med en film ala James Bond. Eksplosjoner, skyting, slåssing, bilkrasj, sikring, rappellering og masse gøy, sier de.