Ikke helt på skinner
«Metro 123 kapret» føles som en t-bane ute av kontroll, på godt og vondt.
(SIDE2): «Metro 123 kapret» USA 2009. Regi: Tony Scott. Med: Denzel Washington, John Travolta, John Turturro, Luis Guzman, Michael Rispoli, og James Gandolfini. Aldersgrense: 15 år
Walter Garber (Denzel Washington) jobber på kontrollrommet for New Yorks intrikate t-banenett. Arbeidsdagen går ikke lenger på skinner da en gruppe skumlinger anført av tøffasen Ryder (John Travolta) kaprer bane 123 til Pelham, og truer med å drepe en passasjer i minuttet om de ikke mottar ti millioner dollar innen en time. Garber havner nemlig midt i de dramatiske begivenhetenes sentrum, som Ryders foretrukne mellomledd for sine forhandlinger med myndighetene.
I utgangspunktet kan det virke som en litt dum idé å kapre en t-bane, begrenset som det jo er med fluktruter derfra. Men Ryder og gutta har for så vidt en plan, selv om denne filmen – og spesielt norskættede Brian Helgelands manus (som for øvrig er basert på en roman som også ble filmatisert i 1974) – ikke virker alt for gjennomtenkt.
Rollen som staut sporvognsansatt, om enn med en korrupsjonsanklage på skuldrene, viser Denzel Washington i en ganske annen framtoning enn den vi sist så i American Gangster. Mens John Travolta på side er litt for mye av en amerikansk gangster her, og kunne tjent på å balansere karakterens sinne med litt sårhet. Det legges nemlig opp til at det skal skapes et slags bånd mellom de to mennene, ved at de møtes i en felles gråsone mellom lov og urett. Men, som med så mye annet i denne filmen, er det likevel kun tilfeldigheter som gjør at Ryder velger å trekke Garber stadig lenger inn i planene sine. Til tross for at filmen lett kunne lagt opp til mer elegante løsninger, hvor dette hadde vært kaprernes hensikt fra starten av.
Metro 123 kapret virker videre veldig opptatt av å framstå som en high tech-thriller, og bruker mye batteri på å vise hvordan Ryder kommuniserer med omverdenen gjennom det fascinerende internettet (selv om det i virkeligheten visstnok er svært vanskelig å komme online på undergrunnen i New York). Uten at nettsurfingen, når alt kommer til alt, har så mye å si for gjennomføringen av planene hans.
Likeledes blir vi delvis kjent med flere av gislene på banen, blant annet enn forelsket ung fyr som streamer kapringen via det nevnte internettet til kjæresten som sitter ved laptopen hjemme – i et meget uforløst subplott som heller ikke får noe særlig innvirkning på begivenhetenes gang.
I det hele tatt virker det som om manuset inneholder masse rester av intriger og bikarakterer som en gang har hatt sine funksjoner, men som har forsvunnet underveis i skriveprosessen. Til fordel for de rene actionsekvensene.
Men så kan da også regissør Tony Scott levere både action og spenning, dét skal han ha. Metro 123 kapret kan ikke sies å være spesielt intelligent, men den er heller aldri kjedelig, der den tuter av gårde som en, tja, t-bane ute av kontroll. På den positive siden skal også James Gandolfini som byens borgermester og John Turturro som politiets forhandler nevnes. Bare synd at disse rollene, i likhet med så mange andre elementer i filmen, strengt tatt ikke har noe særlig å si for handlingen.