Ikke helt fantastisk
«Den sjette sansen»-regissøren på nye veier med actioneventyr for kidsa.
Luftens siste mester (The Last Airbender) - USA 2010. Regi: M. Night Shyamalan. Med: Dev Patel, Jackson Rathbone, Nicola Peltz, Noah Ringer, Cliff Curtis, Jessica Andres
Aldersgrense 11 år
«Den sjette sansen» plasserte den hittil ukjente M. Night Shyamalan på lista over Hollywoods mest spennende filmskapere. Da han fulgte opp med «Unbreakable», var det grunn til å tro at fyren ville levere fascinerende, formsikre og originale fortellinger i lang tid framover.
LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER
Men det føles lenge siden nå. Hans to siste filmer, «Lady in the Water» og «The Happening», var rett og slett nokså pinlige saker. Derfor er det kanskje ikke så rart at Shyamalan denne gang forsøker seg på noe ganske annet enn nok en overnaturlig grøsser med mer eller mindre overraskende vendinger mot slutten.
Actioneventyret «Luftens siste mester» sikter seg inn mot en ung målgruppe, som tas med til en fantasiverden best beskrevet som et sted hvor «Det gylne kompasset» møter «Karate Kid».
De fire elementer
Her representerer de fire elementene ild, vann, jord og luft hver sitt rike. Den onde herskeren av Ild har imidlertid satt seg fore å legge de tre andre under seg. Vi introduseres for to unge innbyggere i Vann, som kommer over en nedfrosset gutt i isen som skal vise seg å være den forsvunne Avataren – en utvalgt person med potensial til å kontrollere alle fire elementene, og dermed gjenopprette balansen mellom nasjonene. Men som stakk av fra sine nå avdøde læremestre etter kun å ha lært seg å mestre ett element, nærmere bestemt det vi puster i.
«Luftens siste mester» er basert på en animert tv-serie, og som det muligens framgår, er det mye som skal etableres og forklares. Noe filmen sliter med. Derfor er det faktisk en fordel at denne eventyrverdenen er langt mer klassisk enn den er original. Til tross for Shyamalans nokså klønete og tidvis rotete historiefortelling, skjønner vi stort sett tegninga.
Skuespillet er ofte stivt, uten at rolleinnehaverne nødvendigvis skal klandres for dette. Riktignok inneholder rollelista få kjente navn utover Dev Patel fra «Slumdog Millionaire», men Shyamalan har jo tidligere fått erfarne og anerkjente folk som Paul Giamatti og Mark Wahlberg til å levere kunstig overspill.
Dessuten hjelper det neppe at en stor andel av replikkene uttrykker «visdomsord» som trolig er ment å høres ut som noe Mr. Miyagi fra den opprinnelige «Karate Kid» kunne ha sagt, men som er alt for klisjéfulle og liksomdype til en gang å få lov til å polere bilen til sitt ikoniske forbilde.
Kunstige 3D-effekter
Filmen kan ses i både 2D og 3D, og jeg vil nok anbefale det første. 3D-effektene er nemlig lagt på etter at filmen er spilt inn, slik tilfellet var med «Clash of the Titans». Dette skaper en flat og lite overbevisende tredimensjonalitet som ikke gjør filmen noe godt. Tvert imot trekker det ned helhetsinntrykket av en film som i utgangspunktet ser bra ut, med stilig foto, akseptable spesialeffekter og noen fint koreograferte kampsekvenser.
«Luftens siste mester» er en haltende, men godkjent innføring i et univers som muligens vil forføre unge fantasytilhengere. Og som vi kommer til å se mer til, da filmen visstnok skal være den første i en trilogi. Skjønt, det var jo også meningen med «Det gylne kompasset». Til syvende og sist er det vel billettinntektene som avgjør hvorvidt vi virkelig har med luftens siste mester å gjøre.