Ikke fullt hus for Yatzy

Yatzy - Norge 2009. Regi: Katya Eyde Jacobsen. Med Kastriot Kastrati , Hanna Maria Khalid , Fredrik Thorjussen

Aldersgrense 11 år

(SIDE2:) Dag Vidar eller Daggi (Kastriot Kastrati) er fosterbarn og 15 år. Etter å ha satt fyr på sitt forrige hjem ved en ulykke, blir han flyttet til en ny familie på landet. Der møter han både velvillighet, trygghet og kjærlighet - men klarer Daggi å ta det til seg etter opplevelsene i fortiden?

Harald Rosenløw Eegs ungdomsroman er nå blitt film med debutanten Katya Eyde Jacobsen ved roret. Det er blitt en velspilt ungdomsfilm som våger å gjøre hverdagen mørkere og farligere enn tidligere historier av samme typen.

Kastriot Kastrati skaper et troverdig 15 år gammelt fosterbarn. Kastrati har evnen å gå fra uskyldig til livsfarlig i løpet av sekunder. Han er en mester i å få frem de sterke følesene Daggi sliter med innad, spesielt i forhold til sin tidligere fosterbror Dennis. Da han i sitt nye hjem, dialektmessig et sted rundt Toten, opplever at familiens vesle sønn idoliserer ham, aner han ikke hvordan han skal ta det. Han er bedre på forholdet til Gloria (en god og naturlig Hanna Maria Khalid).

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Katya Eyde Jacobsen, fotograf Øystein Mamen og lysteamet i «Yatzy» gjør en god jobb i å skape stemningen Daggi befinner seg i. De gir heller ikke sitt unge publikum historien inn med teskje. Men i sin iver etter ikke å male med bred pensel, virker det som om filmskaperne mener de må gjenta og gjenta Daggis mentale problemer for liksom å være sikker på at budskapet når frem likevel. Det hele blir noe innadvendt der Daggi sykler og sykler rundt på landet.

Undertegnede antar at slutten ikke skal være en overraskelse da man forstår fra første scene hva som har skjedd med Daggi. Forholdet til fosterbroren Dennis etableres kjapt og tidlig som dysfunksjonelt.

Filmskaperne velger altså å overlate en god del av historien til publikums egen fantasi. Samtidig fører dette enkelte steder til åpenbare logiske brister.

Ett eksempel er at det er helt usannsynlig at Daggis nye fosterforeldre skal være helt avslappet med å la Daggi dele rom med sin lille, forsvarsløse sønn. Sant nok er ikke Daggi den som snakker i utide om følelsene sine, men det er lite trolig at hans nye familie ikke vil være klar over hans vanskeligheter og voldelige tilbøyeligheter. At man har valgt «å utelate» de voksne, oppfattes som et helt bevisst trekk. Samtidig får det hver person over 15 år i denne historien til å virke som de er totalt blåst i hodet. Og dertil fullstendig uinteressert i Daggi.

Man kan argumentere for at bygdeungdommen nok en gang får et heller klisjéaktig preg av kannesprit og kaffedokter. Og trafikksikkerhetsfolkene i dette land vil nok pruste av frustrasjon når de ser hvordan filmen romantiserer det å kjøre uten hjelm på moped.

Det som likevel gjør «Yatzy» til en severdig opplevelse er Jacobsens tydelige gode skuespillerinstruksjon, og Kastratis finstemte tolkning av Daggi. Hele filmen hviler på ham, og den jobben klarer han med glans.

SE VIDEO AV YATZY