Ikke alt for fett gresk bryllup

Mitt store fete greske bryllup 2

USA 2016

Regi: Kirk Jones

Med: Nia Vardalos, John Corbett, Elena Kampouris, Alex Wolff, Ian Gomez, Drew Riedstra

Aldersgrense: Tillatt for alle

Da den kom i 2002, ble den i utgangspunktet lille filmen ”Mitt store fete greske bryllup” en overraskende stor suksess. Ikke bare vokste den seg til å bli en av årets mest innbringende filmer, visstnok ble den også den mestselgende romantiske komedien noen sinne.

Siden ble det forsøkt på en tv-serie basert de samme karakterene, uten at den nådde noe i nærheten av samme popularitet. Og generelt har man ikke hørt så mye i etterkant fra Nia Vardalos, som både skrev manuset og spilte hovedrollen som den greskamerikanske Toula.

Derfor er det kanskje ikke så rart at man nå forsøker seg på en oppfølger, hele 14 år etter supersuksessen. Igjen er manuset signert hovedrolleinnehaver Vardalos, og igjen skal det være inspirert av erfaringer fra hennes eget liv.

Kulturkollisjon

I den første filmen falt Toula for den helamerikanske kjekkasen Ian (John Corbett), med alt det innebar av kulturkollisjoner – i stor grad forårsaket av hennes store, fete og ikke så rent lite bråkete greske familie. I oppfølgeren er datteren deres i ferd med å forlate redet for å studere, noe Toula har problemer med å akseptere. Samtidig finner hun og ektemannen lite tid til romantikk i en hektisk hverdag, mens hennes tradisjonsbundne foreldre oppdager at de ved en inkurie aldri ble gift. Og dermed er det kun et gresk bryllup av den gedigne typen som kan redde dem fra et liv i synd.

Persongalleriet er stort sett det samme, selv om tiden naturligvis har beveget seg for dem også. Likevel må det sies at ”Mitt store fete greske bryllup 2” på langt nær kan måle seg med den første filmen, som jeg minnes som nokså sjarmerende.

Latskapspreget

Oppfølgeren er på sin side et til dels latskapspreget prosjekt, som resirkulerer så mye som mulig fra forrige gang. Og strengt tatt inneholder manuskriptet en halv historie om hver av de tre generasjonene, framfor én velkonstruert fortelling.

I tillegg har filmen en litt gammeldags rytme, hvor man ofte dveler ved kleine reaksjonsbilder etter de relativt enkle, humoristiske poengene.

En god stund oppleves denne tregheten rett og slett som dårlig komisk timing. Men etter hvert føles det også litt befriende, i en tid hvor de fleste komedier pøser på med mest mulig dialog – fortrinnsvis av den grisete sorten – uten at det nødvendigvis gjør dem noe gøyalere.

I kontrast til dette har ”Mitt store fete greske bryllup 2” en slags gammeldags sjarm, i likhet med familien den handler om. Men det er like fullt synd at man ikke har kostet på dem en litt større historie med noen fetere vitser.