Ikke akkurat apestreker
Intens, ubehagelig og svært severdig film.
Sverige 2009 - Regi: Jesper Ganslandt. Med: Olle Sarri, Françoise Joyce, Sean Pietrulewicz, Niclas Gillis.
Aldersgrense: 15 år
En mann i trettiårene våkner på gulvet med blod overalt. Han får av seg de grisete klærne og tar fatt på hverdagen, tilsynelatende som om ingen ting unormalt har skjedd – eller med et desperat ønske om at nettopp dette er tilfellet. Hele tiden med handsfree-apparatet til øret, gjerne i telefonsamtaler han aldri fullstendig deltar i. Tilbake på jobben som kjørelærer eksploderer han i overdreven sinne mot elevene. Alt fordi han er nødt til å vende tilbake til det han innerst inne vet at han ikke kan flykte fra.
LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER
«Apen» er den andre spillefilmen til Jesper Ganslandt, den svenske regissøren bak den magiske og besettende «Farvel Falkenberg». Igjen utviser han en formsikker realisme, med en fascinerende sans for stemning og detaljer. Filmstilen denne gang er mindre poetisk og mer intens, med et ekstremt nærgående foto som konstant følger den forstyrrede mannen. Ikke ulikt Andrea Arnolds kinoaktuelle «Fish Tank».
En annen likhet med denne er hvordan Ganslandt prøver å trenge inn i hovedpersonens følelsesliv, uten å trygle om sympati fra tilskueren – en øvelse som uansett ville vist seg å være tilnærmet umulig.
Uten at for mye av handlingen skal røpes her, skildrer «Apen» en type hendelser som dukker opp i nyhetsbildet med jevne mellomrom. Det dreier seg ikke om apestreker, for å si det sånn. Men slik den heller ikke ønsker å forsvare, er filmen meget forsiktig med å forsøke seg på forenklende forklaringer. Og nettopp gjennom kombinasjonen av emosjonell tilstedeværelse og psykologisk distanse, kan fortellingen likevel gi en viss innsikt. Om enn mer i en tilstand enn i de muligens mangfoldige beveggrunnene.
«Apen» er en ubehagelig og mektig opplevelse som befester Jesper Ganslandtss posisjon som en av de mer spennende nordiske filmtalentene for tiden.