I seng med pressen
«Kongekabalen» er drivende, tett dansk spenning om det nære forholdet mellom presse og politikk. En film som gir lysende håp for fremtidige nordiske thrillere.
LES OGSÅ:- Noe råttent i Danmark
Kongekabalen - Danmark 2004. Regi: Nikolaj Arcel. Med Anders W. Berthelsen, Søren Pilmark, Nastja Arcel med flere.
Aldersgrense 11 år, egnethet voksen
Nikolaj Arcel har selv sagt at hans forbilde for filmen «Kongekabalen» er den amerikanske «Alle presidenters menn». Det er ingen dum sammenlikning.
Ofte har det jo buttet i den nordiske filmtradisjonen når man skal gi seg i kast med thrillersjangeren. De fleste har blitt for lettvinte, for tåpelig actionfylte og for lite troverdige. «Kongekabalen» svinger elegant unna den fella.
Om man ser bort fra et lite, og kanskje ørlite mindre troverdig byks, hos filmens hovedperson, er dette en drivende historie man tror på.
Journalist Ulrik Torp (Anders W. Berthelsen) får en dag en uventet sjanse av sjefredaktøren til å bli medlem av det danske stortingets presselosje. Lederen for Senterpartiet har vært ute for en stygg ulykke, og det ryktes at det bedrives maktkamp på høyeste nivå innad i partiet hans.
Torp er sønn av den tidligere justisministeren i landet, og når han sanker det ene gulltipset etter det andre fra politikere, blir han med ett avisens stjerne. Men Torp er ikke dum, han begynner å lure på hvorfor nettopp han er utvalgt.
Når spillet er som høyest, skjer en tragedie som ingen hadde regnet med.
«Kongekabalen» gir et åpent innblikk i samspillet presse-politikk, og hvor nære bånd det enkelte ganger er mellom vaktbikkja og de som skal voktes.
Filmen bygger på boken med samme navn, skrevet av Niels Krause-Kjær. Krause-Kjær vakte stor oppsikt i Danmark med boken fordi den var en nøkkelroman om partibråket hos De Konservative og fordi Krause-Kjær nylig var avgått pressetalsmann for De Konservative.
Det trenger man ikke vite for å ha glede av denne thrilleren som på snedig, psykologisk vis gir deg noe å tygge på også i etterkant.