I dette brevet beklager han «hytteinnbrudd» for 43 år siden
- Helt utrolig å holde dette brevet igjen, sier Tom Torkehagen fra Gjøvik.
Som 17-åring la Tom Torkehagen og kameraten Trond Paaske fra Gjøvik i Oppland ut på speidertur i Øyerfjellet i Gudbrandsdalen, skriver Oppland Arbeiderblad.
De ble overmannet av kulde og uvær og mistet retningen i kullmørket.
«Ville bare sove»
Helt tilfeldig gikk de rett på den eneste hytta i området, ei fiskerbu ved Høverbutjern, øst for Tretten. Det kan ha vært livreddende.
- Jeg kan ikke se for meg hvordan vi skulle ha overlevd. Ytterteltet ble tatt av vinden, og vi var tomme for krefter. Trond ville bare legge seg ned og sove, sier Torkehagen til oa.no.
Speiderne besluttet å ta ut et glass slik at de fikk vippet opp haspene på et vindu. Der inne fikk de tent opp i ovnen og laget seg mat. Dagen etter var kreftene tilbake.
Ville møtes
Den høfligste beklagelse la de igjen i brevs form. Men de hørte aldri noe fra hytteeieren. Ikke før nå, for 43 år siden. Like før jul ringte hytteeier Helge Offigstad til Tom Torkehagen. Han hadde funnet igjen det gulnede brevet under en papiropprydding, og fikk lyst til å finne ut hva som egentlig skjedde med de to speiderne.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Det hele endte med et kaffebesøk på Tretten, der «speiderguttene» endelig fikk gjort opp for seg. De hadde med ei glassrute, pluss sjokolade og blått glass fra Gjøvik og beklaget «innbruddet».
Helge Offigstad er over gjennomsnittet interessert i friluftsliv, og hadde stor glede av å få hele historien til de gamle Gjøvik-speiderne. Han kjenner området så godt at han levende kan forestille seg hvilken strabasiøs tur Tom og Trond hadde i løssnøen i vind og nærmere 20 minusgrader.
- Først og fremst ble jeg imponert over det høflige brevet speiderne la igjen.
Klare minner
Tom tar varsomt i brevet. Minnene er krystallklare. Han ser merket etter tegnestiften.
- Hytta hadde dobbelt dør, så jeg festet brevet imellom slik at eieren skulle se det med en gang han kom.
Først på sommeren etter kom Helges far, Iver, til hytta. Han hadde ekstra glass til vinduet stående og fikset det i en fei. Erstatning var det siste han tenkte på.
Slik lyder brevet til Tom og Trond:
5te juledag 1970
Kjære hytteeier!
Vi er to roverspeidere fra Gjøvik. Vi har vært på skitur med telt og sovepose i 3 dager. I dag startet vi opp fra Øvre Moksjø og skulle gå via Akksjøkampen til Lyngtjern. På den siste distansen var vi så uheldige å tulle oss helt bort. Turen i dag har vært meget anstrengende, så på slutten var vi helt utslitt. Vi hadde da gått i 8 timer. Vi kunne på det daværende tidspunkt ikke greie å finne ut hvor vi var. Vi gikk på «mafå» nedover dalen her. Da vi kom ut på vannet nedenfor her, så vi denne hytta, og bestemte oss da for å slå opp teltet i ly av den. Det var kaldt og mørkt, og det hadde begynt å blåse sterkt. Den ene av oss hadde forfrosset den ene tåa si. Temp. var ca. – 20C. Vi prøvde så i en halv time å få satt opp teltet på forsiden av hytta Deres, men forgjeves. Det blåste og drev så sterkt at vi ikke greide det. Vi prøvde etterpå å slå opp teltet på tverrenden av hytta, men heller ikke her greide vi det. Vi bestemte oss derfor for å pakke og begynne å gå, for å holde varmen. Vi prøvde å få pakket ned teltet, men vi var nå så frosne at vi heller ikke greide det. Vi var så slitne at vi nå hadde tenkt på å samle kvist og legge oss under åpen himmel, men fant fort ut at det var for kaldt.
Den siste utvegen var nå å ta inn i Deres hytte. Det var siste utveg i en nødssituasjon. Vi handlet nærmest i panikk. Vi måtte dessverre ha i stykker litt av lemmen, og knuse det ene vindusglasset. Vi er svært lei for det, men vi hadde bare denne ene utvegen. Vi kan ikke få uttrykt hvor glade vi er for at Deres hytte lå nettopp her. Vi har ikke rørt noe av inventaret Deres, bortsett fra at vi tok noen trepinner til å fyre på ovnen med, så vi fikk tørket klærne våre. Vi har ligget i soveposen på gulvet. Vi håper derfor at De vil ta dette med godt humør. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan det hadde gått dersom vi ikke hatt fått ta inn her.
Siden vi ikke verken finner Deres navn eller adresse, kan ikke vi få kontaktet dem, så vi kan få ordnet med erstatning av lemmen og vindusglasset. Som en foreløpig takk setter vi igjen en del rødsprit, og noen poser med suppe. Vi skal hjem til Gjøvik i morgen, så vi trenger det ikke.
TAKK FOR HJELPEN.
Tom Torkehagen, Trond Paaske