Hyggelig gjensyn med gamle kjente

Istid 4 - Kontinenter på avveie - USA, 2012

Regi: Steve Martino og Mike Thurmeler.

Norske stemmer: Otto Jespersen, Dagfinn Lyngbø, Sven Nordin, Linn Skåber, Gisken Armand, Paul-Ottar Haga, Ine Jansen og Heidi Ruud Ellingsen.

Gjennom tre filmer har vi blitt godt kjent med de tre vennene Manny, Sid og Diego, og deres eventyr i tiden før menneskene kom. Filmene har hatt stor suksess, og har bevist at det er flere enn Pixar («Toy Story» etc.) som kan lage animasjonsfilm for et moderne publikum. Det vil si høybudsjetts-animasjonsfilm som klarer balansen mellom det følelsesmessige og det humoristiske, i tillegg til å fungere godt som underholdning for hele familien. Og som vi alle vet, tjener en film godt nok med penger så kommer det en til, derfor får vi nå «Istid 4».

Siden vi besøkte dem sist så har det ikke skjedd så fryktelig mye, men det viktigste er at Mannys datter, Fersken, har blitt tenåring og fått øynene opp for de kjekke guttemammutene. Dette stresser Manny, og denne konflikten er også sidehistorien i filmen. Det som er hovedplottet i «Istid 4» er, som tittelen indikerer, at superkontinentet er i ferd med å splitte seg i de kontinentene vi kjenner i dag. Dette gjør at flokken splittes, og Manny, Sid og Diego må kjempe seg tilbake til de andre. På veien møter de skumle pirater og andre underlige skapninger. Altså ikke spesielt mye nytt, sånn rent handlingsmessig.

Men det gjør så ikke så mye! Alle som har sett de tre foregående filmene vil si seg enig i at det er i samspillet mellom hovedkarakterene at den virkelige kvaliteten og sjarmen ligger. Det føles trygt selv når man følger dem gjennom farer og hindringer. Selvfølgelig får vi også se ekornet Scrats evige kamp for nøtter og selv om det ikke er like mange scener med han som før, så er det fortsatt forfriskende og lattermildt når han først dukker opp.

Animasjonsfilm gjør seg godt i 3D og «Istid 4» er intet unntak. Det er en mengde imponerende scener i filmen, og spesielt når våre helter befinner seg midt i en veldig storm. At man fikk litt karusellfølelse i kinosalen under denne sekvensen, skal man ikke nekte på. Mye av filmen foregår altså enten på eller i vannet, og det er ingenting å si på kvaliteten på animasjonsarbeidet her. Det er tydelig at de to regissørene, som begge har bakgrunn fra «Istid» -filmene fra før, visste hva de ville ha.

De norske stemmene fungerer for det meste bra. Jespersen, Nordin og Lyngbø er veteraner i rollene og ingen av de resterende skiller seg ut negativt. Gisken Armand som Sids bestemor, Besta, er svært morsom og føles som et friskt tilskudd til serien. Ros til regissørene som ikke sparte på voksenhumoren når det kom til denne karakteren!

«Istid 4» har blitt en fin film for hele familien, og faktisk en opptur fra den tredje filmen. Det eneste som virkelig trekker ned er at det ikke er det mest originale plottet vi får se utspille seg, og at noen av spøkene ikke treffer like godt. Det følelsesmessige laget i filmen føles også veldig kjent, og river ikke akkurat i hjertetrådene. Men likte man de tre første, så liker man «Istid 4» òg.