Hvorfor spiller jeg poker

For et par dager siden var jeg invitert til et såkalt «home game» i Oslo. Siden jeg bor nokså langt unna var det lenge siden jeg hadde deltatt, men denne kvelden var jeg altså klar for et par flopper. Deltagerne i laget har vært de samme i årevis og verten gjorde stor bravur av min deltagelse. Jeg fikk mottagelse en fortapt sønn verdig – med både tyn og vitsing på min bekostning selvfølgelig. Gutta hadde satt standarden og var klare for å loppe meg for all min medbrakte cash, og jeg – jeg var villig til å gi dem action.

Det er 10 år siden jeg begynte å spille poker. Jeg startet mest av nødvendighet, da spillselskapet jeg jobbet for skulle lansere poker som del av sitt kasinotilbud. Det var viktig å lære seg reglene, men også hvorfor folk spiller. Jeg fant fort ut at det er flere grunner til at folk spiller poker, og at den viktigste var muligheten til å vinne penger. På den tiden kunne man nemlig bli god nok til å tjene penger fort. Nettpoker var nytt og ikke mange mestret No Limit Hold´em. Ungdommer spilte plutselig fler hender på 1 år enn gamle ringrever hadde gjort de siste 10 årene. Prestasjonene spriket. Drømmen om store penger var nok den største driveren for de fleste, og som i alle spill var det noen som tapte og noen som vant. Noen vant også veldig mye. Disse ytterpunktene ble dokumentert i medier over hele landet, noe som igjen bidro til interessen rundt poker. Vi fikk lese om de store vinnerne og de store taperne, om Lodden vs Baasland, om Høivold vs Høivold... ;)

Det sosiale

Etter hvert stabiliserte pokerinteressen seg, og folk innså at de enten var gode nok – eller ikke gode nok – til å tjene penger på poker. De aller fleste hadde nå prøvd poker med kamerater en fredagskveld, eller til og med prøvd seg på nett. De hadde også gjort seg opp en mening om poker: Liker jeg best å spille på nett eller live?Vil jeg spille på klubber eller bare med kamerater? Kan jeg tjene penger på dette, eller er jeg mer interessert i det sosiale aspektet ved poker? Det viktigste for de fleste var ikke lenger muligheten til å bli rik, men gleden man fikk ut av selve pokerspillingen. Poker ble et alternativ til andre underholdningstilbud, som å gå på byen, eller på kino, eller se en fotballkamp.

Jeg spilte veldig mye nettpoker de første årene, og det blir fremdeles en del sesjoner hos på nett. Det er herlig å kunne logge seg på for et kjapt cash game eller en kveld med turneringer. Nå har også mobilplattformene blitt så bra at man kan spille på hytta, fra båten, eller på trikken. Jeg har ikke lenger mål om å bli verdensmester eller styrtrik, og jeg prioriterer sosiale pokerkvelder over lange netter med nettpoker. Likevel slipper jeg ikke pokerdrømmen om «den perfekte turnering» så lett. Jeg holder formen vedlike med små turneringer og herlige cashlag, og deltar gjerne på Norgesmesterskapet og i mindre WSOP-øvelser. Hadde jeg kunnet, hadde jeg også reist til de fleste EPT-stopp for å spille en av de mange sideturneringene. EPT events får jeg desverre ikke lov til å delta på som ansatt i PokerStars. Jeg har altså blitt en rekreasjonsspiller med tålelig god kontroll på mine egne ferdigheter

Hyggelige lag

Etterhvert har gamle kamerater sluttet og nye kommet til, dog med mindre utskifting de siste årene enn tidligere. Vi kan altså konkludere at de som har sett på poker som interessant nå har prøvd det, veid det, og funnet ut om det er noe de liker eller ikke. Det er en slags forgubbing i pokeren akkurat nå. Den harde kjernen er satt og nye spillere kommer mest fra nye generasjoner. Unge menn som fyller 18 år, tidligere spillere som returnerer rundt filten, og kvinner som blir dratt inn av en venn eller kjæreste, er tilskuddene. Disse må vi ta vare på. For fremdeles samler folk seg til hyggelige pokerkvelder over hele landet. Her får de møtt venner, diskutert aktuelle temaer, og tatt litt risiko i ordnede former.

Jeg bestemte meg altså for å besøke gutta i kjelleren. Jeg levde med hver hånd. Jeg bløffet, jeg value-bettet, jeg spilte opp ute av poss. Jeg spilte for å vinne. Hvor mye var ikke viktig, men pluss er pluss. Og det er noe ekstra godt å kunne fortelle en kamerat at der lurte jeg deg. Om og om igjen. Mellom hendene delte vi investeringsmuligheter, dro et par vitser og diskuterte fotball, kona og livet. Vi fikk til og med pølser. Og hvorfor ikke? Verten har servert pølser hver eneste gang. Han tror på karma, og han taper aldri. Da er nok pølsene verdt det. Det ble til slutt en hyggelig og innbringende kveld, og mens jeg kjørte hjem på natten tenkte jeg at dette er hvordan poker skal spilles. Med litt risiko, med god stemning, med venner. Millionene får vente til vi fyller opp reisekassa. Målet er å delta på en ny turnering i utlandet. Et sted det er lov å spille. Dit pokerstjernene kommer. I mellomtiden gleder jeg meg til neste lag i kjelleren. Jeg legger ikke den hånda på river mot deg da nei...