Hvorfor ble denne Oscar-nominert?

«Ekstremt høyt & utrolig nært» er et mislykket forsøk på å få oss til å gråte.

Publisert

Ekstremt høyt & utrolig nært (Extremely Loud & Incredibly Close). USA, 2012. Regi: Stephen Daldry. Med: Tom Hanks, Sandra Bullock, Viola Davis, John Goodman, Max von Sydow, Jeffrey Wright, Thomas Horn, Adrian Martinez

Aldersgrense: 11 år

Amerikanerne har - naturlig nok - et langt sterkere forhold til 11. september enn de fleste andre. Kanskje det er derfor de elsker både boka og filmen «Ekstremt høyt & utrolig nært»?

For denne filmen er langt fra så god at den fortjente sin Oscar-nominasjon.

Filmen handler om eventyrlystne Oskar. Faren er flink til å sende ham ut på uforståelige eventyr, og Oskar klarer alltid å finne logikken i de tilsynelatende umulige oppgavene.

Så kommer 11. september 2001 - en dato som gjennom hele filmen omtales som «den verste dagen». Faren til Oskar befinner seg i et av tårnene og blir aldri funnet igjen.

Ett år etter terrorhandlingene, finner Oskar en nøkkel gjemt i farens skap. Hva betyr det? Hvorfor står det «Black» utenpå konvolutten nøkkelen lå i? Og hvilke mysterier kan nøkkelen avsløre? Oskar håper og tror at han endelig kan finne et logisk svar på hvorfor faren døde. For alt har vel en logisk forklaring, har det ikke?

Stephen Daldry har gjennom filmer som «Billy Elliot», «The Hours» og «The Reader» bevist at han kan vise folks følelser på en glitrende måte. I «Ekstremt høyt & utrolig nært» går han et steg for langt. Det vises mye følelser, og til tider blir det altfor sentimentalt.

I sine forrige filmer har han hatt fine hovedpersoner. Selv om han velger å ikke ha klisjéfulle, «perfekte» karakterer i filmene sine, har han klart å skape troverdige hovedkarakterer som publikum liker, tross deres feil.

Denne gangen vil man helst gå inn i filmen og be hovedpersonen skjerpe seg - og gjerne kaste den dumme tamburinen hans langt vekk. Og selv om Oskar flere ganger forklarer hvorfor han gjør som han gjør, smittes ikke publikum av iveren hans. Vi får rett og slett ingen forståelse for hvorfor han går så langt i jakten på en lås. Tror virkelig en 11 år gammel gutt at man kan finne logikk i en fars brå bortgang? Kanskje burde de sagt mer om at Oskar muligens har Aspergers syndrom - noe som bare så vidt antydes i én replikk?

Daldry prøver hardt å få publikum til å gråte. Her er scener hvor Oskar bryter fullstendig sammen. Vi får høre faren som desperat prøver å få tak i sønnen fra World Trade Center. Og vi ser moren som prøver å vise sin sønn at hun elsker ham. Det blir rett og slett en overdose av følelser som tilsynelatende aldri tar slutt.

Og når det endelig går mot slutten, blir vi atter en gang skuffet. Selv om vi egentlig er glade for at dette er over.