Hvordan blir kornsirkler skapt?

En kornsirkel kan være et imponerende skue. Mange er så omfattende og store at det er vanskelig å forestille seg at et menneske kan skape dem i løpet av en natts mulm og mørke.

Og det skorter heller ikke på teorier om hva som står bak.

Noen tror det må være utenomjordiske vesener som er kilden mens andre hevder fenomenet skyldes bisarre, meteorologiske fenomener. Værteorien fikk til og med støtte fra den verdenskjente fysikeren Stephen Hawkings på begynnelsen av 90-tallet.

- Kornsirkler er enten narrestreker eller skapt av virvelvinder, uttalte Hawkings.

Les også: Kornsirkelen er avslørt

Kornsirkler dukket opp i raskt tempo i England på den tiden, og selv dronningen av Storbritannia og prins Philip ble grepet av det mystiske fenomenet. I et brev fra mai 1990 går det fram at dronningen ba om å bli holdt informert om utviklingen av kornsirkler og uttrykte også bekymring da landets ledende forsker på området slet med å finansiere forskningen.

Det dukker opp langt færre kornsirkler i dag, men de har ikke forsvunnet. I grevskapet Wiltshire hvor også Stonehenge ligger, er det oppdaget flere i 2016.

Kornsirkler er innhyllet i mystikk og undring. De er ofte store som et tosifret antall fotballbaner og dukker gjerne opp i områder av historisk eller vitenskapelig interesse.

Teoriene om hvordan de oppstår er mange og vidløftige. Enkelte cereologer, personer som studerer kornsirkler, forfekter paranormale forklaringer og hevder at mønstrene er så komplekse at de må være kontrollert av en eller annen eksistens.

En slik eksistens, mener cereologene, kan være Gud, utenomjordiske eller overnaturlige vesener, jorden selv - som advarer mot klimakatastrofer - og til og med menneskehetens kollektive underbevissthet.

Menneskeskapt

De fleste forskere er i dag enige om at kornsirkler er menneskeskapte. I slutten av juli 2013 annonserte kornsirkelskaperen Matthew Williams (42) at han la opp «karrieren» på grunn av høysnue.

Williams var den første som ble rettsforfulgt for å ha ødelagt avling i en hveteåker. Han innrømmer gjerne at han står bak kornsirkler, og sier samtidig at han oppfatter kunstformen som døende.

- Standarden på kornsirkler har tapt seg. De beste «croppiene» har begynt med andre ting, så det er ingen konkurranse lenger. De er alle kreative typer og gidder ikke mer når det ikke er finnes noe vennskapelig rivalisering, forteller han til avisen The Times.

Noen av kunstnerne som tidligere drev med kornsirkler ser ut til å ha beveget seg videre til sandsirkler.

Williams avslører ikke selv hvordan han og sine kumpaner lager de enorme formasjonene, men cereologer antar at mønstrene skapes ved å bruke tau, stiger og planker.

I en artikkel i magasinet Scientific American med tittelen «Crop Circle Confession» hevdet engelskmennene Doug Bower og Dave Chorley i 1991 at de hadde startet fenomenet i 1978 ved å lage sirkler i kornåkre ved bruk av enkle verktøy. De skal videre ha demonstrert poenget ved å vise hvordan de kunne lage en kornsirkel på én time.

Vi kjenner til enkelte rapporter om kornsirkler allerede fra slutten av 1800-tallet, men det var først på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet, da media begynte å skrive om fenomenet, at det virkelig tok av.

Det synes også å være en sammenheng mellom medias omtale av kornsirkler og hvor ofte de dukker opp. Da Bower og Chorley avslørte at de sto bak flere av sirklene i England, dukket det opp sirkler over hele verden.

Til nå er det rapportert om over 10.000 kornsirkler verden over. Eller, det vil si, store deler av verden. Kornsirkler synes å være kulturavhengig, og dukker stort sett opp i vestlige land samt Japan. Ifølge Wikipedias artikkel om kornsirkler dukker fenomenet aldri opp i muslimske land.

Slik skapes kornsirkelen

Den britiske avisen The Telegraph har i en artikkel forsøkt å avmystifisere hvordan kornsirkler oppstår. Her er hovedpunktene:

Først gjelder det å finne en egnet åker. Kornet må være akkurat så stivt at gjerningsmannen kan tråkke rundt i åkeren uten at han setter for store spor samtidig som det må gi nok etter til at det blir liggende nede i det mønsteret det skal.

Kornsirkler er populære turistmål, og selv om trampingen i åkeren kan gi tapt inntekt for bonden, vet han å hente inn pengene på annet vis. Ofte betaler kornkunstneren for å bruke åkeren, og bonden kan også be om en liten sum fra skuelystne som vil inn på eiendommen.

Ifølge avisen bruker kunstnerne datamaskiner for å designe kornsirklene, og ute i åkeren benyttes det gjerne GPS - sammen med de mer tradisjonelle verktøyene som tau og planker.

Det er gjerne en liten gruppe mennesker som samarbeider om å forme kornsirkelen, som naturligvis lages om natten. Lommelykter er fy-fy, så fullmåne og stjerneklare netter foretrekkes av skaperne. Det er ikke uvanlig å parkere langt unna for å unngå unødig oppmerksomhet fra tilfeldig forbipasserende.

For å bøye kornet, brukes det som oftest plank festet til et tau. Ved å først feste tauet til en stolpe, kan man relativt enkelt bevege seg rundt stolpen i tilnærmet perfekte sirkler.

En siste detalj er dessuten viktig. Mange kornsirkelkunstnere vil velge ut områder med magnetfelt eller plassere sirkelen over geologiske eiendommeligheter for å gi kunstverket en smak av mysterium og for å muligens forbløffe personer som forsøker å løse «mysteriet».

Les mer om hvordan kornsirkler skapes her.

En versjon av denne artikkelen er tidligere publisert på Side3.