Hvor stor kan du egentlig bli?

Alle kan forbedre sin kroppsstørrelse og styrke, men det finnes grenser.

Publisert

Det er ikke lenge siden at mange innen kroppsbygging trodde at alle og enhver kunne utvikle seg til å bli en vinner bare han fant den riktige rutinen og tok nok kosttilskudd.

Dette ble avslørt som en gedigen feiltolkning på 70-tallet da det ble innført sårt tiltrengte vitenskapelige fakta om genetikk til kroppsbyggingsmiljøet.

Selv om det er riktig at det eksisterer en universell prinsippakke som gjelder oss alle i treningssammenheng og fysikk, så eksisterer det også en konstellasjon av genetiske faktorer som gjør at forskjellige individer reagerer forskjellig på samme trening. To av de mest gjenkjennbare faktorer er alder og kjønn. Det er også andre faktorer, ikke fullt så lette å kjenne igjen, som spiller en enda større rolle for hvordan man reagerer på trening.

Ved å følge det som er nevnt ovenfor kan alle forbedre sin nåværende kroppsstørrelse, styrke og intelligens, men det finnes grenser – og siden disse er bestemt av genetikken, er det ingenting du kan gjøre for å gå forbi disse begrensningene.

Den primære faktoren

Sammen med den spesifikke fysiske motivasjonsfaktoren som individet må ha, eller skaffe seg, for å nå sine mål, er genetiske forutsetninger den primære faktoren som til slutt vil bestemme både hvordan og hvor fort kroppen vil reagere på intens vekststimulering og hvor store musklene vil bli. Derfor vil, selv om alle kan forbedre seg, kun et fåtall ha genetikken for å kunne utvikle seg til champions og mulig bli en fremtidig Mr. Olympia.

Det mest synlige av disse fysiske trekkene som er nødvendig for å utvikle en topp fysikk er skjelettet. Størrelsen og utformingen av skjelettet vil ikke bare gi deg hint om hvor mye muskelmasse du kan bygge, men er også en viktig faktor når det gjelder den estetiske kvaliteten av din fremtidige fysikk.

Et individ med meget tynn og skral benbygning vil simpelthen ikke kunne støtte en «Heavy Duty» muskelmasse som den til for eksempel Casey Viator eller Dorian Yates.

Under et spesielt nivå, vil ikke skjelettet være sterkt nok til å fungere som festepunkter for muskler som trekker seg sammen under så sterk påvirkning som er nødvendig for å utvikle masse som Yates. Likedan er det umulig for individer som har så grovt skjelett som Paul Anderson. å noen gang kunne utvikle det estetiske proporsjonsforhold eller v-form som er varemerket for en kroppsbyggers fysikk.

Fordi slikt grovt skjelett tillater større muskelmasse enn den du trenger for å bli Mr. Olympia vil estetikken bli ødelagt av kjempemuskler som samles rundt små ledd.

Bestemt av muskellengden

Selv om skjelettets størrelse spiller en betydelig rolle i hvor mye muskelmasse som kan oppnås, er muskelens størrelsespotensial også tidels bestemt av muskellengden. Desto lenger muskel man har, desto større er potensialet for masse. Jeg snakker ikke om hvor lange kroppsben som muskelen er festet til, men hvor langt, langs dette benet som muskelen strekker seg.

Et kjent eksempel på forholdet mellom muskellengde og muskelstørrelse er musklene til de fleste mørkhudede kroppsbyggere. Fordi de har "høye" leggmuskler er potensialet for masse begrenset fordi en muskel kan ikke utvikles der det ikke er noen. Et annet godt eksempel er kontrasten mellom bicepsen til Larry Scott og Franco Columbu. Scott er kjent for å ha utviklet den mest massive biceps i sportens historie og det er muskelens store lengde som gjorde dette mulig.

Når Scott poserte med armen utstrakt, gikk biceps over mer enn lengden av overarmen og inn i kroken ved albuen. Columbu derimot hadde kort, knudrete biceps. Selv om han utviklet disse til et meget høyt nivå, forhindret dette ham fra å få en så massiv muskel som han kunne ha fått dersom han hadde lange muskler.

Muskellengde er interessant når man ser på det tilfeldige av genetikk innen ett enkelt individ. Se på Lou Ferringo (Hulken), samtidig som han har fullengde, for ikke å si enorme, biceps, har han veldig høye leggmuskler som gjør at han ikke kan få utviklet disse i samme grad.

Ingen universell genetikk

I de menneskelige gener (den totale arvemassen av kromosomer) er det kodet inn instruksjoner som regulerer hastigheten og graden av reaksjon på intens trening.

Hvordan genetikken påvirker utviklingen av muskelmasse er en ekstremt komplisert prosess på grunn av det store antall av mulige interne forhold og konflikter innen det store utvalg av arvemasse, som til og med ennå ikke er identifisert. De jeg har gått gjennom ovenfor er bare noen få. Det er kun ment som en introduksjon til sakens kjerne og gi deg en rettesnor for videre arbeide for å komme dit du muligens er på vei.

Det er meget viktig at du husker på at grenser finnes innen alle felt og siden disse grensene er genetisk bestemte, kan du ikke foreta deg noe for å forandre dem. Men husk også at det optimale potensialet kun kan oppdages ved å se tilbake, så du vil aldri få vite det hvis du ikke setter i gang en langtids innsats med korrekt metode for å se hvor langt du kan komme.

Forskjellige individer arver genmasse og karakteristiske trekk fra sine foreldre, og det finnes derfor ingen universell genetikk for menneskerasen. Dette betyr at høyde, øyenfarge, fingeravtrykk, kroppstype og blodtype er fastsatt i den genetiske arvemassen fra foreldrene og har ingen ting med rasen som sådan å gjøre. Det finnes dog andre arvede trekk som er mulige å forandre, for eksempel intelligens og muskelstørrelse.

Genene eller arvemassen inne i cellene er ansvarlige for størrelsen av den ferdig utviklede kroppen, man kan ikke synliggjøre utvikling i en kropp som ikke har tilstrekkelig næringsinntak eller ikke blir brukt fysisk i de tidlige stadiene av veksten. En lignende situasjon oppstår også vedrørende utviklingen av intelligens. Alvorlig næringsmangel og mangel på utfordringer til hjernen i barne- og ungdomsårene vil påvirke og muligens forhindre utviklingen av et modent intellekt.

Disse påvirkninger er ekstremt viktige for utviklingen av normale verdier vedrørende fysisk størrelse og intelligens. For å utvikle seg videre fra disse normale nivåer, må individet gjennomgå mer krevende oppgaver enn de man møter i dagliglivet. (De som påstår at intelligens er fastsatt fra fødselen av, fraviker det punkt at bruk av hjernen er det viktigste poeng i utviklingen av intelligens.)

Les mer fra iform. no:

Effektiv trening
Har du undervurdert strikk og bånd?

Den perfekte sommerfrokosten
Er du klar for frontbøy?