Hvor mye sannhet er det i Clive Owens «The Knick»-operasjoner?
Medisinhistoriker forklarer 8 påstander i HBO-serien.
(SIDE2): Clive Owen står i spissen som sjefskirurg (og kokainavhengige) Dr. John W. Thackery i HBO-serien «The Knick». Her hjemme har vi nylig sparket i gang sesong to av suksesserien.
Men hvor mye sannhet er det i de ville inngrepene som foregår i serien? Vi har spurt lege og mediehistoriker Anne Helene Kveim Lie ved Universitetet i Oslo.
Men aller først: Handlingen utspiller seg i New York på begynnelsen av 1900-tallet ved «The Knick» - eller sykehuset The Knickerbocker Hospital. I virkeligheten lå dette sykehuset på Convent Avenue og 131st Street i Harlem.
Allerede i først episode får vi innsyn i et heftig inngrep, og slik fortsetter serien – det opereres, forskes og eksperimenteres. Kirurgene prøver å overvinne begrensinger, og skape seg medisinsk forståelse – for å lære, og for å overvinne høy dødelighet.
Her snakker skuespillerne om The Knick:
Screen9na04
Serien er en fiksjon av hva som foregikk på The Knick, og Thackery er delvis basert på den historiske skikkelsen William Stewart Halsted.
Han var en amerikansk kirurg som døde i 1922, og jobbet som kirurg ved Roosvelt Hospital og Johns Hopkins University i henholdsvis New York og Baltimore.
Halsted ble kjent for sine teknikker og kirurgi, og var en tidlig forkjemper for nyoppdagede bedøvelsesmidler. Han innførte også flere nye operasjoner, og er mest kjent for mastektomi, som vil si å fjerne brystvev fra et bryst for å behandle eller forhindre brystkreft
Kirurgen og professoren ble også hektet på kokain og senere morfin. På den tiden var det imidlertid ikke ulovlig. Altså kan vi huke av en sannhet allerede her ved Thackerys avhengighet, og at kirurger faktisk til tider var ruset.
- De har falt for noen fristelser
Anne Helene Kveim Lie jobber på avdeling for samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Hun er utdannet lege, men jobber som mediehistoriker. Hun har sett «The Knick».
Hva tenker du om TV-serien?
- Jeg synes den er kjempefin. De har selvfølgelig tatt seg noen friheter med hensyn til det historisk korrekte, og av og til har de falt for fristelsen til å flytte hendelser som egentlig fant sted tidligere eller senere enn denne perioden til serien. Men grunnleggende sett er det gjort et veldig godt forarbeid. De har brukt mye tid på å studere bilder fra samtiden – og fremstillingen av ting og omgivelser er så vidt jeg kan skjønne veldig historisk korrekt. Alt i alt vil jeg si den gir et godt tidsbilde, sier Kveim Lie.
Hun påpeker at sykehusene gikk gjennom en enorm overgang på 1800-tallet. Fra å være institusjoner primært beregnet på fattige og der folk døde som fluer av infeksjoner, ble de til å bli et sted man gikk til for å bli frisk.
- Fremveksten av kirurgi som fag i kjølvannet av oppdagelsen av bedøvelse ved midten av 1800-tallet var en helt sentral del i denne utviklingen.
Medisinhistorikeren mener at Thackery-figuren henter mange trekk fra Halsted.
- Han er mest kjent for brystkreftoperasjonene sine. Fordi han trodde det var nødvendig for å hindre kreften i å spre seg, fjernet han ikke bare brystet, men også all bakenforliggende muskulatur og hele akselhulen. Metoden var vanlig fra 1892 og frem til 1970-tallet da den gikk av bruk fordi den ga masse plager for kvinnene i etterkant. Halsted utviklet faktisk også en ny metode for operasjon av brokk, akkurat som Thackery gjør i serien. Halsted eksperimenterte som mange leger på den tiden med nye bedøvelsesmetoder, som for eksempel kokain – og ble avhengig. Akkurat som Thackery .
8 påstander - og svar - fra serien
I «The Knick» eksperimenterer leger, kirurger og psykologer med alt fra anestesi, blodoverføringer, depresjoner til behandling av avhengighet.
Hvor mye av dette er fiksjon og hva er sannhet?
Vi spurte medisinhistorikeren om hun kan kommentere noen påstander som kommer fram i serien.
Påstand i serien:
Kirurger injiserte kokain i pasienters ryggrad for å bedøve dem:
- Tenk på at når The Knick utspiller seg har vi ikke kjent til bedøvelsesmidler mer enn litt over 50 år! Og i starten eksperimenterte man jo med mange midler som påvirket hjernen. Kokain hadde man brukt som bedøvelsesmiddel siden 1860. Den første spinalbedøvelsen, altså bedøvelse i ryggmargen, skjer med kokain i 1889. Men man fant fort ut at det både var relativt giftig og at pasientene ble litt vel glade av det. Da utviklet man i stedet preparatet prokain, som er kjemisk beslektet med kokain, men ikke gir rus og ikke er så giftig. Så strengt tatt hadde de nok sluttet å bruke kokain rett i ryggraden på den tiden The Knick utspiller seg, men det er ikke så veldig langt unna. I dag brukes Lidokain som lokalbedøvelse, og det er kjemisk beslektet med kokain.
Klar for sesong 2? Dette kan du forvente. (artikkelen fortsetter nedenfor)
Screen9na04
Påstand i serien:Kirurger brukte kokain på seg selv, og opererte i rus. På den tiden var ikke kokain og morfin forbudt.
- Kokain og morfin var vanlige legemidler og dermed ikke forbudt. Men leger hadde jo en spesiell tilgang til stoffene. De eksperimenterte ofte på seg selv og utviklet misbruk i etterkant. Et norsk eksempel har vi i Henrik Greve Blessing, som var skipslege for Nansen under Fram. Han ble avhengig av morfin, og fikk rett og slett ødelagt karrieren sin på grunn av det.
- Thackery setter jo kokain rett før han skal inn i operasjonssalen. Det tror jeg ikke er historisk korrekt. På den tiden denne serien utspiller seg, på begynnelse av 1900-tallet, har man blitt klar over problemet med avhengighet, og jeg tviler på at det hadde blitt godtatt at en kirurg opererte i rus. Så akkurat det er å dra det litt langt.
Påstand i serien:
I sesong 1 av serien blir Thackery innlagt på rehabilitering. Han er kokain-og opiumsavhengig. Behandlingen han får: Heroin.
- Det er morsomt at han fikk heroin som behandling mot avhengighet. Da heroin først kom på markedet i 1889 ble det lansert som en hoste- og smertestillende medisin som var like bra som morfin, bare med færre bivirkninger – og mindre tendens til avhengighet. Hoste var jo et kjempeproblem på den tida - tuberkulose og lungebetennelse var de vanligste dødsårsakene og ga mye lidelse og veldig plagsom hoste. Så det var et desperat behov for gode hostestillende medisiner. Navnet heroin ble valgt fordi de første som prøvde det mente det hadde en ”heroisk” effekt – man følte seg som en helt. Salget tok veldig kjapt av – bare et år etter produserte Bayer 1 million tonn av stoffet. Etter hvert så man imidlertid at avhengighet var et kjempeproblem, og i 1913 sluttet Bayer å produsere medisinen. Så igjen: Årstallene her er nok ikke helt presise – på den tida The Knick foregår kjente man nok bedre til heroin enn det virker som her – men det er sant at det var en ny medisin i perioden, og at den opprinnelig ble sett på som den uskyldige lillebroren til morfin.
Påstand i serien:
Kirurger utførte keisersnitt tidlig på 1900-tallet, og timet tiden selv.
- Hendelsen det er snakk om her, var en operasjon på foreliggende morkake. Det betyr at morkaken ligger enten helt eller delvis over den indre mormunnen. Det er en potensielt livstruende tilstand, fordi det kan oppstå ukontrollerte blødninger. Poenget med pasienten i serien, var at morkaken lå foran fødselskanalen, og det er farlig, prøver hun å føde så kan hun blø i hjel. Hvis man i operasjonen må dele morkaken kan det oppstå store blødninger, og det er farlig. Keisersnitt hadde de gjort lenge, men gjennom hele 1800-tallet var det en farefull operasjon på grunn av infeksjon og blødningsrisiko. Blodoverføring var ikke en etablert metode, så store blødninger var kjempefarlig.
Påstand i serien:
Kirurger sørger for steriliserte hender kun ved å vaske seg grundig.
- Slutten av 1800-tallet er tiden da man for alvor begynner å få øynene opp for hvor viktig det er å holde operasjonsfeltet fritt for bakterier. I 1882 påvises tuberkulosebakterien av Robert Koch i Tyskland, og det at man nå har fått identifisert bakterier som årsaker til infeksjon gjør at kampen blir mer målrettet. Det å sterilisere (i betydningen koke instrumenter og spraye operasjonsrommet med steriliserende væske) begynte å bli vanlig praksis på 1880-tallet. Det gjør man jo også i The Knick. Gummihansker ble første gang utviklet til bruk i kirurgi av Halsted, angivelig fordi hun som senere ble kona hans, og som var oversøster, på operasjonssalen hadde så sensibel hud og ikke tålte de kjemikaliene man sprayet på huden med etter håndvask . Det er uklart hvor lang tid det tok før gummihanskene kom i vanlig bruk, men antagelig ville nok et såpass ambisiøst sykehus som The Knick ha brukt det vil jeg tro. Merk at gummihanskene den gang var tykke og uhåndterlige og måtte vaskes! Engangshansker kom først på 50-tallet.
Påstand i serien:
Depresjon og psykiske lidelser ble behandlet ved å trekke ut tenner, fordi «galskap» handlet om infeksjoner. Hjalp ikke dette fjernet de også blindtarmen.
- Ja, det stemmer at dette var en periode der det var mange teorier rundt årsaken til psykiatriske symptomer. Etter at man hadde oppdaget bakteriene var en stund bakteriologiske forklaringer veldig populære. Teorien var at det ikke var bakteriene i seg selv, men giftstoffer de produserte som skapte sykdom. Selvforgiftningsteorien het den. På slutten av 1800-tallet trodde de fleste at disse giftstoffene ble laget i tarmsystemet (inkludert blindtarmen), men på tidlig 1900-tallet var tennene, gane og mandler anigtt som de viktigste stedene. Hvis tennene lager gift som skader kroppen er det jo logisk å slutte at man må trekke dem ut? I det hele tatt har vi lett for å glemme historien til denne form for biologisk psykiatri i den perioden, fordi det også er den perioden Freud fremmer sine teorier .Men det er jo mange eksempler på kroppslig behandling av sinnslidelser på den tiden. Julius-Wagner Jauregg fikk nobelprisen i 1927 fordi han hadde utviklet en behandlingsmetode der han påførte psykisk syke Malaria.
Påstand i serien:
En kokke får tyfus og smitter en rekke personer.
- Dette er helt klart portrettert på den irske innvandreren Mary Mallon, som fikk tilnavnet «Typhoid Mary» etter at det ble oppdaget at hun var bærer av tyfusbakterien (hun hadde selv ingen sykdomssymptomer og følte seg helt frisk. Det er en tragisk historie der individuelle rettigheter må tape av hensynet til felleskapets. I serien portretteres hun som dum, men det er ikke så rart at hun ikke aksepterte at hun kunne smitte andre med en sykdom hun selv ikke kjente symptomene til. Fenomenet bærertilstand, det vil si at man kan ha et smittestoff i kroppen og smitte andre uten selv å være syk, ble kjent i og med Mary Mallon. To ganger ble hun tvangsisolert på en øy, der hun døde. Historien hennes blir ofte brukt for å tydeliggjøre dilemmaet man kan stå i mellom individuelle rettigheter og samfunnets behov for beskyttelse.
«Typhoid Mary», eller Mary Mallon var irsk, men bodde i New York på 1900-tallet. Det er antatt at hun smittet rundt 50 personer, hvorav tre døde. Hun var bærer av bakterien, men hadde ingen sykdomssymptomer. Hun ble isolert to ganger av offentlige helsemyndigheter, og døde etter nesten 30 år i isolat.
Påstand i serien:
De første røntgenbildene presenteres, og «alle» vil ha maskinen.
- Da det første røntgenbildet kom, fikk det en helt enorm mottagelse som jeg tror det er vanskelig for oss å forstå. Bildene av bena i hånda til kona til dr.Roengten var ikke helt til å tro – det var første gang man hadde vært i stand til å se inne i kroppen til et menneske. Det var utrolig fascinerende for alle – ikke bare legene. På verdensutstillingen stod folk i kø for å få tatt røntgenbilde av sin egen hånd. Innenfor medisinen spredte teknologien seg også utrolig raskt. Igjen: Sånn rent eksakt kronologisk er ikke dette. Røntgen publiserer sin artikkel om røntgenstrålene i desember 1895, og det blir umiddelbart berømt. Så vidt jeg husker får vi i the Knick inntrykk av at instrumentet er helt nytt og det stemmer altså ikke helt. Men uansett synes jeg det gir et godt innblikk i fascinasjonen ved og spredningen av ny teknologi.
(Kilder: IMDB, HBO, Wikipedia, Frammuseet)
Hvilken TV-serie er din favoritt? Stem nedenfor.
Denne saken ble første gang publisert 08/11 2015.