Hvor ille er egentlig asylkrisen nå?
At Norge nesten ikke får nye asylsøkere, betyr ikke at krisen er over.
På denne tiden i fjor var det fullstendig flyktningkaos i både Europa og Norge. Da statsbudsjettet skulle legges frem, var det allerede meldt at det måtte endres fordi en så for seg en ekstra regning på rundt 10 milliarder kroner for å håndtere strømmen.
Les også: Asyl og innvandring: La oss se på fakta
Så inngikk EU en avtale med Tyrkia, grensene ble stengt internt i Europa - og grensene til Syria ble også til en viss grad stengt. Flyktningene kom seg ikke ut, og Norge har så langt i år hatt rekordlave asylankomster.
Men Syria bombes fortsatt i fillebiter, Eritrea har fortsatt sitt torturdiktatur, Sør-Sudan er tilbake i krig, Afghanistan og Irak er ganske langt fra turistattraksjoner - og store deler av Afrika består av land der folk søker seg etter en bedre fremtid.
Les også: - Flyktninger vil ikke returnere til Syria selv om det blir fred
Rekordmange asylsøkere
Om vi tar en titt på den fremste autoriteten på statistikk i Europa, Eurostat, er asylsituasjonen i Europa kanskje verre enn noen gang.
Selv om antall nye asylsøknader er gått noe ned sammenlignet med de verste månedene høsten 2015, er man fortsatt på det som kan anses som et «all time high».
I årets åtte første måneder har det ifølge Eurostat blitt levert inn omtrent 100.000 nye asylsøknader hver måned. Fra januar til august ble det registrert 841.110 asylsøknader i Europa, noe som er over 100.000 mer enn samme periode i fjor.
Fortsetter trenden ut året, ligger det an til at det i Europa vil komme nær 1,3 millioner asylsøknader - omtrent det samme som i fjor.
Les også: Her er årsaken til at millioner risikerer livet som asylsøkere på vei til Europa
Samtidig meldes om prekære forhold for flyktningene som er strandet i land som Hellas og Italia, som rett og slett ikke er istand til å håndtere strømmen - og som heller ikke kommer seg videre.
- Det kommer fortsatt mange, hovedstrømmen går nå over den lengste og farligste ruta over Middelhavet. Dødstallene ligger an til å bli en god del høyere i år enn i fjor, sier Ann-Magrit Austenå i Noas til Side3.
- Situasjonen er vanskeligere nå enn i fjor, spesielt fordi det har vært en politisk endring i Europa. En er opptatt av å mistenkeliggjøre asylsøkere, noe en ser særlig i Polen og Ungarn, sier hun.
- Det er bare et tidsspørsmål før Italia vil be om europeisk assistanse. Hellas er allerede helt avhengig av hjelp. Hellas får nå den største humanitære assistansen EU har gitt i Europa noen gang, sier hun.
FN benytter helt andre tall
Men tallene som Eurostat operer med, forteller en helt annen historie enn tallene UNHCR og IOM (International Organization for Migration) opererer med.
For mens Eurostat melder om over 100.000 nye asylsøkere i måneden, melder de to FN-organisasjonene om at strømmen over Middelhavet er redusert drastisk.
Deres tall for januar til september viser ankomst av drøyt 300.000 flyktninger totalt - altså omtrent 70 prosent færre enn antallet som har søkt asyl i Europa. Strømmen fra Tyrkia er nesten stoppet opp, både på grunn av Tyrkia-avtalen, men også stengte grenser.
Ifølge UDI er begge tallene ganske riktige.
- Hovedårsaken til at asyltallene er mye høyere enn ankomsttallene, er at mange av asylsøkerne som kom i fjor ikke er blitt registrert og har ikke kommet med i statistikken før i år. Dette beror kanskje først og fremst på måten asylsøkere blir registrert på, med tanke på når de kommer med i statistikken, melder UDIs asylavdeling i en epost til Side3.
Ny type migranter med økonomiske motiv
Etter at flyktningruten fra Tyrkia til Hellas har stoppet opp, er det nå ifølge flyktningorganisasjonene et ganske stort skifte i hva slags personer som kommer.
- Vi har lurt på om syrere og afghanere ville ta Italia-ruten i stedet, men det har ikke skjedd, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen til Side3.
- Det er nå et mye høyere innslag av økonomiske migranter. Det er særlig fra land som Senegal, Elfenbenkysten og deler av dem som kommer Nigeria, forteller han.
Også Noas har bitt seg merke i skiftet.
- Det er en stor forskjell. Før var det halvparten Syrere, og en fjerdedel afghanere. Nå er det noe Sudan og Eritrea, men den største gruppen er nigerianere, som stort sett kommer fra en helt annen situasjon. Det bør være mulig å få til en avtale med Nigeria om retur, sier Austenå.
Norge har en returavtale med Nigeria, men det har vist seg vanskelig å sende tilbake store mengdene som nå ankommer Europa.
- Bedre og dårligere
Så er asylsituasjonen bedre enn den var for et år siden?
- Hvis målet er færre flyktninger til Europa, så er situasjonen bedre, men situasjonen for de som er på flukt er verre, sier Austenå.
Noas er aller mest bekymret for flyktningene som ikke kommer seg bort fra krigen - og dem som sitter fast i Syria, Hellas og Italia - og situasjonen i Tyrkia som har blitt svært uoversiktlig etter forsøket på kupp.
Hun før støtte fra Flyktninghjelpen.
- De stengte grensers logikk har spredd seg i Europa, og nå kommer de seg ikke engang ut av Syria, sier Pål Nesse.
Les også: Hvorfor har flyktninger rett på asyl?