- Hvor er du, pappa?
23 år gammel fikk Fride Reinton plutselig vite at det hun trodde var faren hennes, ikke var det likevel.
Veldig tungt og helt surrealistisk, sier Fride Reinton (30) til BA om å ha blitt ført bak lyset.
Den vonde familiehemmeligheten ble hun ikke oppmerksom på før 13. desember 2007.
Da fikk Fride resultatet fra DNA-prøven fra Rettsmedisinsk institutt i Oslo.
Sjokkmeldingen rammet ikke bare henne. Fride har to barn på 11 og 6 år som ikke vet hvem bestefar er.
- Det rammer en hel familie. Jeg var blitt kjent med tanter, onkler og besteforeldre på farsiden. Jeg var den som ga dem deres første barnebarn. Plutselig mistet vi alt det vi hadde bygget opp.
- Skjebnens ironi hadde jo vært at feil far førte meg opp kirkegulvet, sier 30-åringen videre.
Tok to DNA-tester
Hun understreker at hun over hodet ikke bærer nag til ham som hadde farsrollen i 23 år.
- Selv om han bodde på Østlandet og vi hadde relativt lite kontakt, var det vondt da den relasjonen raste sammen. Han kan aldri klandres for noe, og jeg har kontakt med ham i dag, sier Fride.
- Hvorfor tok dere DNA-test?
- Da folk så oss sammen fikk jeg ofte høre hvor ulike vi så ut i forhold til hverandre.
Det satte i gang en tankeprosess. Med tiden følte hun seg stadig mer usikker og ville han en forsikring. Resultatet ble et sjokk. Hun forteller hvordan hun var helt apatisk i starten.
- Jeg var i en slags sjokktilstand. Det tok et halvt år før jeg kunne gråte, sier Fride.
Situasjonen ble ikke bedre av at moren nektet å oppgi den egentlige faren.
I jakten på sin biologiske far, skaffet Fride advokathjelp. Hun så seg tvunget til å gå rettens vei for å få moren, som hun ikke har hatt kontakt med siden tenårene, til å fortelle. Men det hjalp ikke. Moren holdt fast på sitt.
- Min mor ignorerte til og med DNA-testen og krevde en ny test.
Hun fikk viljen sin, men svaret var det samme. Mannen som betalte barnebidragene var fremdeles ikke faren.
Den rettslige prosessen tok flere år og tæret fælt på Fride. Sorgen og pinselen ved ikke å vite hvem som er hennes virkelige far, ga henne søvnvansker og andre plager, forteller hun.
- Sårt
Barna hennes har hjulpet henne mye i den vonde tiden.
- De gir meg overskudd og energi til å møte hverdagen. Selv som det er sårt ikke å gi dem en familie på min fars side, kan jeg gi dem en god far, samt trygghet og visshet om hvor de kommer fra, sier hun.
Fride Reinton fortalte sin historie på TV 2 onsdag i forbindelse med dokumentaren «Hvem er pappa?».
En av grunnene til at hun står frem i BA også, er at barnets rett til å kjenne sitt biologiske opphav er nedfelt i FNS barnekonvensjon.
- Likevel får det ingen konsekvenser for mor om hun tier eller lyver. Det gjør at barnet blir offeret. Det må en lovendring til.
(artikkelen fortsetter under bildet)
- Hva tenker du om din biologiske far?
- Uansett om han ønsker meg i sitt liv eller ikke, er det grunnleggende viktig for meg å vite hvor jeg kommer fra.
Andre grunner til at hun vil vite hvem faren er, er at hun ønsker å få vite om eventuelle arvelige sykdommer og arverett.
- Har du noen ledetråder?
- Jeg er født i Bergen 10. august 1983. Jeg er oppvokst i Bergensområdet og har mine røtter på morsiden i Hallingdal. Ellers har jeg lite spor å gå etter. Jeg har vært i Hallingdal og snakket med lensmannen og andre folk. Mange husker min mor, men ingen kan hjelpe.
Under oppveksten i Bergen flyttet hun svært mange ganger, noe som også kompliserer letingen, forteller hun.
- Mister halve identiteten
- Og hva gjør denne uvissheten med et menneske? Jo, du mister halve identiteten din, og du blir aldri hel uten et svar.
- Når jeg ser meg i speilet og lurer på hvem jeg ligner på, er det vondt ikke å vite hvor jeg kommer fra. Det er så grunnleggende å vite om egen identitet og eksistensgrunnlag.
Hun forteller at det er vanskelig å holde følelsene i sjakk. Når hun ser en mann som har likhetstrekk på gaten, tenker hun: «Kan han være min far?»
- Man må lære seg å slippe, men det er ikke enkelt, sier Fride.
Årlig fødes cirka 2500 barn i Norge med ukjent far, og i 2012 var andelen rekordhøy, ifølge Medisinsk Fødselsregister.
Tall fra Folkeregisteret viser at det er registrert over ti tusen barn i Norge med ukjent far.
I 2005 ble Støttegruppen for feildømte fedre etablert. 30-åringen reagerer på at det ikke finnes noen interesseorganisasjon for barn med ukjent far.
- Veldig graverende når en vet hvor mange dette gjelder, sier Fride Reinton.