- Hvis du setter deg ned nå er du dau før søndag
Per Olav fikk klar beskjed av legen.
(Avisa Nordland) Det var den harde beskjeden Per Olav Bull-Dahl i Bodø fikk av legen sin i 2009, på en tirsdag.
- Det var klar tale, men jeg forsto hva han mente. Dersom jeg satte meg i godstolen, så ville jeg bli sittende.
For livet
Per Olav ble nemlig alvorlig syk i 2009. Han fikk hjernehinnebetennelse av listeriabakterien, som utviklet seg til epilepsi.
- Jeg ble sjanglende i ganglaget, og måtte selge bilen. Jeg var redd jeg skulle bli fristet til å kjøre den, og få et epileptisk anfall, forteller han.
Men med legens ord klingende i bakhodet bestemte han seg for at om han ikke hadde bil, så skulle han likevel ikke bli sittende i godstolen.
- Jeg begynte å gå. Og jeg går rett og slett for livet, sier han.
På moloen
I alle fem årene siden har han startet sin daglige tur med å ta bussen hjemmefra på Mørkved klokka 10.00 om morgenen.
- Vanligvis tar jeg bussen helt ned til sentrum. Men det hender at jeg stopper på City Nord, og går derfra, forteller Per Olav.
Så har han en fast tur innom kaffebaren Java på Kock der han inntar sin daglige kaffe latte, før han vandrer ytterst på moloen og hilser hurtigruta velkommen.
– Den kommer inn til havn ca. klokka 12.15, men i dag er den litt sein, sier den spreke pensjonisten og skuer utover havet der hurtigruta skimtes som en liten prikk.
Hver dag
Per Olav Bull-Dahl mener det er de daglige spaserturene som holder ham i live, og hindrer sykdommene i å utvikle seg. I tillegg til epilepsi har han også kols.
- Jeg går hver dag, året rundt. Men dersom det er storm hender det at jeg ikke tar turen ut på moloen, innrømmer han.
Venner og bekjente har han også fått flere av etter at han begynte å gå tur.
- Men jeg ser ikke mange andre med rullator som går utover her. Det er synd. For det kan anbefales, smiler han.
Inspirasjon
En periode pleide han å legge turen langs Olav 5. gate.
- En dag stoppet en bil, og sjåføren stakk hodet ut og sa at nå hadde han passert meg så mange ganger i bil at han hadde fått dårlig samvittighet. Nå skulle han også begynne å gå, humrer Per Olav.
- Fint å kunne være til inspirasjon, tilføyer han.
At han først fant gleden i det å gå tur etter at han ble pensjonist, er noe han angrer litt på.
- Jeg har ikke vært noen stor turgåer tidligere, når man ser bort fra de turene jeg gikk da jeg marsjerte og spilte i korps.
Klarinett
Per Olav har nemlig spilt i korps i om lag 50 år.
- Jeg startet i Svolvær skolemusikk, så flyttet jeg til Bodø og begynte i Harmonimusikken, forteller han.
Siden fikk han jobb i Oslo, og begynte i Sinsen ungdomskorps, og deretter Ruseløkka ungdomskorps.
- Jeg hadde en kamerat som spilte der, og de skulle til Amerika. Dermed tok jeg med meg min klarinett og skiftet korps for å bli med på turen, smiler Per Olav.
40 millioner
Amerikaturen ble en opplevelse og Per Olav var til og med solist på klarinetten sin da korpset opptrådte i et morgenprogram på amerikansk fjernsyn.
- Det ble sett av om lag 40 millioner mennesker. Bra jeg ikke visste det den gang, humrer han.
Tilbake i Bodø begynte han igjen i Bodø Harmonimusikk, men nå er klarinetten lagt på hylla.
- Det ble for slitsomt. Man må kanskje innfinne seg i at det er en tid for alt.
Men å holde kroppen i gang med turgåing, akter han å fortsette med så lenge han klarer.
- Min daglige tur på moloen skal jeg glede med over så lenge jeg kan, sier han.
Les flere saker fra Avisa Nordland.