Hvem blir førstemann til 150 år?
Personen lever allerede i dag, tror forskeren Aubrey de Grey.

Side3 har allerede omtalt den eksentriske, britiske forskeren Aubrey de Grey, professoren som mener mennesket har potensiale til å bli tusen år gamle.
De Greys påstander er selvsagt omstridte, og i 2005 tilbød tidsskriftet Technology Review utgitt av Massachusetts teknologiske institutt en belønning på 110.000 kroner til den biologen som klarte å bevise at Greys teorier var så uriktige at de ikke var verdt å debattere. Ingen har klart det.
Ifølge den britiske avisen Daily Mail mener Aubrey de Grey at den første personen som kommer til å leve til han er 150 år, allerede er født. Han hevder videre at når mennesket når den alderen, vil det bare gå 20 år før vi kan leve til vi er 1000 år gamle. Det er i alle fall en 50/50 sjanse for at det skjer.
Forskeren mener at vi ikke helt har skjønt alderdom som fenomen. Han hevder vi kan kode om DNA-et vårt for å justere aldringsprosessen. I praksis skal det være snakk om syv punkter som må fikses for å forhindre fysisk og mentalt forfall. Han kaller denne trinn-for-trinn-behandling mot alderdom for Strategies for Engineered Negligible Sensecence, eller SENS.
Vi anbefaler at du leser denne fantasiske saken om Aubrey de Grey, forfattet av MANN-journalist Alexander Bergan, men her er punktene som må fikses for å få evig liv, kort oppsummert:
Dette er SENS
Problem 1 (OncoSENS):
Kromosomer muterer, og noen av disse blir til kreftceller.
Løsning: Bruke genterapi for å forhindre celler fra å aktivere et enzym som heter telemorase, da aktivering av dette enzymet ofte er et viktig trinn i utvikling av kreft.
Problem 2 (MitoSENS):
Mitokondrier muterer, og disse små «cellebatteriene» inneholder DNA som er sårbart for «angrep» fra molekylene vi kaller frie radikaler. Over tid vil dette føre til aldring.
Løsning: Bruke genterapi til å lage en backup-kopi av DNA-et i mitokondriene og lagre det i cellekjernen.
Problem 3 (LysoSENS):
Celler blokkeres, blant annet av det vi kan kalle avfallsstoffer som lipofuscin – som blokkerer celler i blant annet hjertet.
Løsning: Genetisk modifisere avfallsspisende bakterier som eksisterer blant annet på gravplasser, der de bryter ned menneskerester, og gi dem til kroppen vår – der de kan bryte ned avfallsstoffer som for eksempel lipofuscin.
Problem 4 (AmyloSENS):
Blokkeringer utenfor cellene. Når vi blir eldre, blir cellene dekket av amyloid, som er et stoff sammensatt av protein og kondroitinsulfat og som kan linkes opp til flere sykdommer i nervesystemet.
Løsning: Vaksinasjon som vil føre til at immunsystemet tar hånd om amyloid.
Problem 5 (RepleniSENS):
Vi stivner fordi molekyler binder seg og vev hardner.
Løsning: Skape medisiner som håndterer problemet uten å skade andre molekyler.
Problem 6 (ApoptoSENS):
Celler som ikke dør. Noen celler går «sine egne veier» og forstyrrer vanlige prosesser i kroppen.
Løsning: Vaksinasjoner, og å gi kroppen et «selvmordsgen» som vil angripe og ødelegge uønskede celler.
Problem 7 (GlycoSENS):
Celler som dør. En del celler i hjertet og hjernen blir ikke erstattet når de dør.
Løsning: Periodevis bruke stamcelleoverføring som vil skape nye celler.
Aubrey de Grey er intervjuet av en rekke anerkjente medier, inludert «60 Minutes», BBC, The New York Times, Fortune Magazine, Popular Science, «The Colbert Report», Time og TED.
Nedenfor kan du se professoren presentasjon på TED MED:
Du kan lese mer om SENS på Wikipedia.