Hva har disse tre til felles?

Om fire dager og to kamper er en av verdens mest underholdende fotballturneringer over for denne gang.

Vi snakker selvfølgelig om afrikamesterskapet, den 29. i rekken, som denne gangen har blitt arrangert i Sør-Afrika.

Som vanlig har turneringen vært proppfull full av spennende kamper, en god dose galskap, flaks, underholdning og selvfølgelig en enda større dose fan(t) a (s) tiske supportere.

Vi har tatt en titt på det villeste fra afrikamesterskapet

Fans

Vi ønsker ikke å tråkke noen fotballsupportere på tærne (vi har sett hvordan det har gått for sportsredaktør Roy Kvatningen), men vi vil tørre å påstå at noen av verdens ivrige fotballsupportere er de du finner på tribunen under afrikamesterskapet.

Få turneringer kan skimte med flere utkledninger, krigsmalinger og symbolske effekter på tribunen.

Vi skulle likt å se noe lignende under PGA Touren eller en Polo-kamp. Med Vuvuzelaen under armen. Det hadde vært humor det.

5438

Spillere

Ikke bare er afrikamesterskapet proppfullt av kjente navn som Didier Drogba, Emmanuel Adebayor og Cheick Tioté, det er også en hel skokk med spillere du aldri har hørt, men som i løpet av en måned kanskje imponerer deg minst like mye.

Undertegnende får nesten alltid en håndfull nye navn man kan sjekke ut på FM etter afrikamesterskapet er over, noe jeg tror mange fotballmanagere i Europa også får.

En av dem som har fått sitt internasjonale gjennombrudd i afrikamesterskapet, er Strømsgodsets norsk-ghanesiske keeper, Adam Kwarasey Larsen.

Goal har blant annet listet opp fem talenter som de anbefalte seere å ha et par ekstra øyne på under turneringen.

I tillegg er afrikamesterskapet fullt av festlige historier og trivia.

Ta for eksempel Ghanas Asamoah Gyan. Han nektet å ta straffer i de innledende rundene fordi hans avdøde mor hadde gitt han beskjed om å la være.

Vi kan også gi dere en fun fact du kan imponere de fleste med: Hva har Freddy Dos Santos, Henrik «Henki» Larsson og Nani til felles?

De har alle familie fra Kapp Verde og kunne vært lagkamerater på landslaget om Antunes hadde vært litt raskere på labben.

Det skal nevnes at Kapp Verde har klart seg ganske greit uten hjelp fra de nevnte ovenfor.

I tillegg til festlig trivia har mange av spillerne imponere hårsveiser.

Kallenavn

Om du hadde vært profesjonell fotballspiller, ville du da fått mest selvtillit av at kallenavnet til laget du spilte på var «Bruntrøyene» (Mjøndalen. Ikke bare vi som får assosiasjoner til en annen type klubb som herjet i Europa på 1940-tallet?), «Gutan» (Tromsø) eller «Rødbuksene» (Fredrikstad), eller ville du heller spilt for lag med kallenavn som «De Utemmelige Løvene» («The Indomitable Lions»/Kamerun), «Superørnene» («The Super Eagles»/Nigeria) eller «Kobberkulene» («The Copper Bullets»/Zambia)?

Vi er ikke i tvil om hva vi hadde valgt.

Alle afrikanske lag må ha et kallenavn, eller så får de ikke være med i turneringen ... Vi er ikke helt sikker på om det er en regel, men vi velger å tro det. Kult er det i hvert fall.

Og vet du hva det «offisielle» kallenavnet til det norske landslaget er? «Landslaget».

Kan ikke vi melde oss på til afrikamesterskapet neste gang?

Overraskelser

En av grunnene til at så mange mennesker elsker fotball, er fordi det er et spill der alt kan skje.

De små kan slå de store, David kan ta Goliat og underdawgsa (gangasta!) kan ta favorittene.

Med andre ord, «cup er cup», som Arne Scheie sa, og ingen cuper er vel det et bedre bevis på enn nettopp afrikamesterskapet.

Det virker som hver turnering har et overraskelseslag, og i fjor var det Zambias tur til å imponere.

Med en imponerende lagmoral, iherdig innsats og litt flaks, klarte «The Copper Bullets» å gå helt til topps i 2012, og dermed sin første seier i afrikamesterskapet.

I år er det Burkina Fasos tur til å sjokkere.

Laget som i fjor ikke engang klarte å ta seg videre fra gruppespillet, er nå i finalen mot Nigeria, etter å ha slått ut forhåndsfavoritten Ghana i semifinalen torsdag.

Vi tipper at Madagaskar eller Kapp Verde vinner i afrikamesterskapet 2015.

Veldedighet

Fotballspillere som Emmanuel Adebayor og Didier Drogba har kanskje ikke gitt afrikanske fotballspillere i Europa det beste ryktet, men sannheten er at de generelt er sympatiske karer (i hvert fall utenfor banen) som alle prøver å bidra til å gjøre Afrika og sine respektive hjemland til bedre steder å leve.

Adebayor har personlig bidratt økonomisk for å bedre sikkerheten rundt landslaget etter de ble angrepet av terrorister under afrikamesterskapet i Angola, hvor de medlemmer av støtteapparatet mistet livet.

Drogba har en egen veldedighetsorganisasjoner som støtter flere prosjekter for å bedre helse og utdanning i Afrika.

Gode karer, med andre ord.

Lagånd

Du skulle nesten tro at med så store stjerner spredd over så få lag at det ville være flere primadonnanykker blant de afrikanske lagene enn hva som (i hvert fall) kommer til overflaten.

Men sannheten er at de fleste spillerne som deltar i afrikamesterskapet ser ut til å forstå hvilken stor ære det er å få lov til å representere landet sitt og hvor mange på kontinentet som gjerne skulle vært i deres sko.

Derfor er det ekstra gøy når du ser at store stjerner er ikke alltid hva et lag trenger for å nå toppen.

Det er flere gode eksempler på dette i afrikamesterskapet i historie.

Et er årets Kapp Verde-lag, en miniøystat vest for det afrikanske fastlandet med cirka 501 000 innbyggere. Her er ikke fotball større enn at landslagssjef Lucio Antunes har måtte ta seg fri fra dagjobben som flygeleder for å kunne lede laget.

Kapp Verde kunne også varte opp med en litt annerledes pressekonferanse etter laget for første gang i historien hadde gått videre fra gruppespillet. Hele laget deltok i sang og dans, før landslagstrener Antunes grep mikrofonen og fremførte en tradisjonell ballade fra Kapp Verde.

– Denne dedikerer jeg til alle hjemme på Kapp Verde. Vi har nådd målet vårt, fortalte en lykkelig trener etter sangnummeret.

Et annet godt eksempel på god lagånd, kom fram da Zambia gikk til topps i afrikamesterskapet i 2012. På et lag uten stjerner og, da rangert som verdens 71. beste nasjon, slo de ut bedre antatte lag som Ghana og Senegal, før de slo storfavoritten Elfenbenskysten på straffer (8-7) i finalen.

Historien til Zambias landslag var som hentet ut av en Hollywood-film, da de entret gresset i Libreville i Gabon. Finalestadion, Stade d'Angondjé, ligger nemlig ikke langt unna åstedet for en flyulykke som tok livet av 18 zambiske spillere i 1993, da laget var på vei til en VM-kvalifiseringskamp mot Senegal.

Zambias trener Hervé Renard og resten av laget hadde besøkt og lagt ned blomster kun timer før finalen og lovte å spille for sine falne kamerater.

Om seieren ikke er nok materiale for eventuelle manusforfattere, så kan vi legge til at det ikke var et øye tørt i fotballverden da bilder av at trener Renard som bærer den skadede veteranen Joseph Musonda fra benken til hjørneflagget, så han kan feire seieren med lagkameratene.

Vi foreslår Gérard Depardieu i rollen som Renard.

Lukter vi en uavhengig oppfølger til Miracle?

Heksedoktorer

Ok, her kommer punktet som skiller afrikamesterskapet fra alle andre idrettsarrangementer i verden, uansett idrett.

For i Afrika er nemlig troen på trolldom fortsatt sterkt, og hva er vel mer naturlig enn at flere av deltaker landene har sin egen heksedoktor?

Spesielt land fra vestlige Afrika benytter seg av disse heksedoktorene, og et av disse lagene er Burkina Faso. Ikke mange eksperter hadde levnet laget store sjanser i mesterskapet, men nå er de altså klare for finalen mot Nigeria førstkommende søndag.

En grunn til lagets suksess kan stamme fra denne fyren, Sori Amaro, selverklært heksedoktor for laget fra vest.

Men det er ikke bare Burkina Faso som tyr til ekstrahjelp for å lykkes på banen.

Under mesterskapet i 2002, ble blant annet Kameruns assistenttrener Thomas Nkono arrestert av lokalt politiet før en kamp mot vertsnasjon Mali.

Nkono hadde blitt observert på banen før kampstart hvor han visstnok hadde gravd ned knokler og spredd en mystisk eliksirrundt på gressmatta for å kaste en forbannelse over banen.

Kamerun vant kampen 3-0, uten Nkono på trenerbenken.

Troen på magi er faktisk så sterk i Afrika at sportsmagasinet «Botswana Sports Magazine» følte det nødvendig å trykke en artikkel som konkluderte med at «det er ingen bevis som tyder på at fotballkamper kan vinnes kun med magi».

Det var nå enda godt.

Og en siste ting, nå skal man ikke le av andre nasjoners kultur og tradisjoner, men man kan jo spørre seg selv om hvorfor aldri et afrikansk lag har gått til topps i VM, dersom heksedoktorenes magi er så sterk.

Just sayin'.

Feiringer

Ja, vi har alle (dessverre) friskt i minne fotballjentenes feiring av VM-gullet i 1995 og Jan Åge Fjørtofts generelt kleine «flygeren» etter hver scoring.

Noe sier oss at de aldri tok en titt på afrikamesterskapet for å se hvordan man skal virkelig feire et mål.

Vi snakker jubelskrik (skrekkfilmverdig), saltoer, hopp, slå hjul, sprett og tjo og hei, og ikke minst dansing.

Om du legger alle disse tingene sammen får du en opplæring i ordentlig fotballglede kombinert med fantastiske feiringer.

Her er et lite utdrag:

Afrikamesterskapet er ikke som andre fotballturneringer. Finalen spilles søndag 10. februar klokken 18.00.