Hva er det vi nordmenn ikke har forstått?

Som Nettavisen tidligere har skrevet om, så er det til dels svært store forskjeller mellom hva slags biler vi kjøper her i landet, i forhold til i andre land.

Les også: Hvorfor velger vi så sære biler?

I England så er det Ford Fiesta den bilen som selger unna i høyest fart av alle biler på markedet. I Norge er den ikke i nærheten av å være på en topp 20-liste totalt sett. I fjor ble den til og med dyttet ned av pallen i B-segmentet.

Når vi nå samtidig vet at storebror Focus for tiden er landets nest mest solgte bil, kunne vi ikke la motsetning få stå ubesvart. Så vi bestemte oss for å kjøre rundt i en relativt billig versjon av Fiesta en ukes tid for å finne ut hva vi nordmenn ikke har forstått.

Fine linjer

Det første en legger merke til med bilen er selvsagt designet. Bilen har noen linjer som gjør at det hele fremstår svært så vellykket.

Fiesta fremstår som en litt «maskulinisert» feminin bil. Du tar deg hele tiden i å tenke at den er litt «jentete», men likevel er den litt mer «brautende», skarp i kantene og tøff enn det inntrykket som du tror du har av bilen.

I England har dette åpenbart gjort den til en bestselger, men i Norge blir det kanskje litt for personlighetsforstyrret?

Typisk småbil inni

Inni bilen får du litt av den samme motsetningsfølelsen. Det er ikke en veldig stor bil, men når du setter deg bak rattet får du en overraskende god romfølelse. På enkelte småbiler føler du at du må tilpasse deg bilens små dimensjoner, men det gjelder ikke Fiesta.

Designmessig er det nok derimot småbiler der ute som fremstår mer eksklusive. For utover Fords gjenkjennelige midtkonsoll med skjermen som sitter dypt og masse knapper, kunne interøret egentlig kommet fra en hvilken som helst produsent. Mye av designet er minimalistisk og «smalt». Om en liker dette eller ikke blir en smakssak, men det er i alle fall ikke like grått og traust som for eksempel Polo kan fremstå.

Nå skal det sies at vi har testet en en basismodell, som innvendig ikke har noe ekstrautstyr utover en såkalt Komfortpakke. Selv om navnet høres eksklusivt ut, betyr det i praksis et bedre lydanlegg og et automatisk klimaanlegg.

Setene foran er gode, uten å skille seg ut på verken positiv eller negativ måte. Når det kommer til baksetet får du omtrent nøyaktig hva du kan forvente av en liten bil. Om de som sitter foran kan avse et par centimeter i forhold til bakerste stilling, går det helt greit å sitte bak for voksne personer. Men daglig bruk for fem personer vil vi ikke anbefale med mindre det er tre barn utenfor barnesetealder.

Størrelsen på bagasjerommet er også bedre egnet til turer på butikken enn familieferie med barnevogn.

Gode kjøreegenskaper

Bilen vi har testet var utstyrt med en 1,6-liters turbodieselmotor med 95 hestekrefter. Selv om vi hadde foretrukket en litt mer «hissig» bensinmotor til en såpass liten bil, fremstår motoren som en svært god partner til den lille bilen. Den har ikke noe plagsom turboforsinkelse, og ser man bort ifra et litt begrenset arbeidsområde, oppfører motoren seg bemerkelsesverdig likt som en bensinmotor. Den manuelle girkassen er i typisk Ford-stil direkte og god.

Etter avgiftsendringene fra nyttår skal en ikke se helt bort ifra at bensinvarianten av bilen vil komme heldigere ut økonomisk enn den gjør i dag, og da får man du en motor som bråker litt mindre. For det blir litt mye motorstøy i kupeen, som kan bli slitsomt i lengden.

Når det kommer til styrerespons og understell, så er det ingenting å utsette på bilen. Det å kjøre små biler er i utgangspunktet ganske moro, og Fiesta er definitivt av de beste småbilene. Det er et eller annet med å kjøre en godt balansert småbil på svingete veier som gir deg en helt spesiell gledesfølelse, selv om ikke motoren er den største.

Så hva er problemet?

I et nøtteskall ser bilen bra ut, den er strålende å kjøre og interiøret er det du kan forvente.

Utfordringen til Fiesta i Norge, i forhold til England, er nok å finne et annet sted enn det rent tekniske. For det første har Ford en helt unik posisjon i England, spesielt i forhold til forhandlernettverket og tryggheten på bruktmarkedet. I Norge er det langt på vei Toyota og VW som innehar disse posisjonene, og dette gjør at utgangspunktet for Fiesta i Norge blir et helt annet enn på øya i vest.

Prismessig er det lite som skiller Fiesta fra sine nærmeste konkurrenter, og selv om Fiesta kanskje er den beste bilen å kjøre i sitt segment, er det ikke all verden som skiller den fra for eksempel Polo eller Corsa her heller. I det hele tatt er B-segmentet en klasse der konkurransen er stor - og med Hyundais fremskritt og en splitter nye Yaris har den blitt enda større i det siste. Samtidig er forskjellene mellom bilene små, der ingen av konkurrentene er åpenbart dårlige.

På toppen av dette er etterspørselen i Norge relativt liten i denne klassen. Da er det lett å ty til bilen som en tror det er enklest å selge brukt.

Men Fiesta blir på ingen måte noen dårligere bil av den grunn.