underholdning

- Husk at vi er her for å dø

- Jeg har blitt så in­der­lig glad i man­ge av plei­er­ne, og da er det vondt at de ikke har tid til meg len­ger.

SISTE STOPP: 92 år gam­le Mollik Løv­eid me­ner for­and­rin­ge­ne på sy­ke­hjem­met er for­fer­de­li­ge. - Før fikk plei­er­ne gjort job­ben sin og pra­tet med oss. Nå må de has­te rundt. Vi som bor her skal dø, og når man ven­ter på dø­den er man sår­bar. Da kan man tren­ge noen å snak­ke med. Det har jeg ikke len­ger, sier 92-år­in­gen.
Elisabeth Skovli / Fredriksstad Blad Elisabeth Skovli / Fredriksstad Blad
Publisert

Det sier 92 år gam­le Mollik Løv­eid som bor på Gress­vik sy­ke­hjem i Fredrikstad, skriver Fredriksstad Blad.

Den tid­li­ge­re so­sio­no­men har de sis­te da­ge­ne fulgt med i Fredriksstad Blads artikler om den tøf­fe ti­den i sek­sjon hel­se og vel­ferd. Nå har Løv­eid byt­tet ut dikt­skri­vin­gen med le­ser­brev til bla­det.

- Jeg skri­ver for at po­li­ti­ker­ne skal ten­ke seg om, de blir gam­le selv en gang, sier 92-år­in­gen.

I bre­vet skri­ver Løv­eid: «Jeg ten­ker at slik dere be­hand­ler dis­se plei­er­ne, som er så kom­pe­ten­te, kan yr­ket på sy­ke­hjem bli så slit­somt at de vel­ger and­re ste­der å job­be. Hva da med dere når dere blir gam­le?»

Hun me­ner for­andr­in­gen skjed­de for rundt et halvt år si­den.

- Da for­svant eks­tra­hjel­pen. Man­ge av de fas­te som jeg har blitt så glad i er ikke her len­ger, og det er fle­re nye an­sik­ter. De som er her må sprin­ge, sier Løv­eid.

Dette er saken

  • Sykefraværet i seksjon helse og velferd er på nesten 14 prosent. Flere etater, som hjemmesykepleie, tildelingskontor og omsorgssentre har hatt et fravær på over 15 prosent.
  • Hittil i år har det vært 4.300 vakter hvor det ikke har blitt satt inn vikar.
  • Avviksrapporteringen er firedoblet i 1. kvartal sammen-liknet med samme tid i fjor.

I bre­vet skri­ver hun: «Alle de fas­te plei­er­ne har vondt ett el­ler an­net sted, en­ten i hof­ten, i ryg­gen el­ler nak­ken. Ikke for at de sier noe til oss, men jeg ser det. Jeg ser det på må­ten de står og går på. Jeg ser det på øy­ne­ne de­res. Når en blir gam­mel nok, er det lett å lese i folks øyne, og det er lett å se hvor trøt­te de er.»

- For­andr­in­gen er ka­ta­stro­fal, kon­klu­de­rer Løv­eid.

Før had­de de tid til å pra­te med meg

Hun me­ner si­tua­sjo­nen på sy­ke­hjem­met nå er slik at det er de som tren­ger hjel­pen al­ler mest som selv­føl­ge­lig blir pri­ori­tert, og at hun, som er frisk i top­pen og ikke så pleie­tren­gen­de, fort blir glemt.

- Før had­de de tid til å pra­te med meg. Jeg øns­ker meg noen å snak­ke med.

  -Er du en­som?

- Ja! Ab­so­lutt. Jeg blir jo bare sit­ten­de her. Plei­er­ne er jo nødt til å sprin­ge rundt.

Les flere saker fra Fredriksstad Blad!

Side2