Hun drepte 17 pensjonister

Selv erfarne politimenn snudde seg vekk med galopperende kvalme. Skallen til den gamle, drepte kvinnen var regelrett smadret i stykker. Rettsmedisineren kunne fortelle etterforskerne at offeret var blitt slått 24 ganger med en tung og hard gjenstand.

Snart dukket flere kvinnelik opp i den samme regionen i Ural-fjellene, i nærheten av Jekaterinburg, over 120 mil øst for Moskva. Alle de myrdede var pensjonister, og samtlige hadde lidd samme grusomme skjebne: Banket til det ugjenkjennelige. Drapsvåpnene så langt var en hammer, et brekkjern, og til med en tung bronsestatue av Lenin, den russiske revolusjonens far.

Aggressiviteten og brutaliteten i overfallene ga i hvert fall ett klart svar, mente politiet i 2002: Morderen var en mann. Den troen tviholdt politiet på i flere år.

I Krasnoufimsk gikk Irina Gaidamatsjuk (39) rundt i hjembyen sin som en helt vanlig kvinne. Hennes slektninger og naboer visste at hun hadde et betydelig drikkeproblem, noe som innimellom utløste merkelig oppførsel. Som at hun kunne plukke opp telefonen og snakke med seg selv. Og Irina levde nesten på sultegrensen sammen med sin 12 år gamle datter Anastasia.

Men den vakre alenemoren var jo så sjarmerende og snill. Gikk kanskje ikke Irina rundt og tok seg av pensjonister i distriktet, pusset opp leilighetene deres og utførte annet tungt husarbeid for dem? Om kveldene hjalp hun datteren med lekser og skrev dikt.

I virkeligheten var Irina en kaldblodig privat bøddel, som bygde opp en dødelig merittliste som i sommer ga henne betegnelsen Russlands verste kvinnelige seriemorder.

Visst gjorde hun seg til venn med adskillige pensjonistkvinner som bodde alene, men det var for å rappe alt de måtte ha av sparepenger. Ofrene ble valgt ut fra en offentlig liste over gamle og ensomme som Irina hadde skaffet seg.

Drepte naboer

Drapsbølgen startet i 2002, med bestialsk brutalitet. I det politiet kaller den mest barbariske saken, ble skallen til en 82-årig kvinne most med en hammer før leiligheten hennes ble satt i brann for å skjule bevis.

Ved et annet tilfelle, da det tok mordersken lengre tid å finne offerets sparepenger, tilbrakte Gaidamatsuk natten sammen med liket. Irina la bare en pute over det blodstenkte ansiktet.

I løpet av bare en uke tidligere i år skal Irina ha drept tre kvinner som bodde i den samme gaten i Krasnoufimsk – ikke langt fra egen bopel.

Politiets morderjakt ble tidlig intensivert, men selv da vitner begynte å snakke om en kvinne, trodde politiet sterkest på teorien om at det var en mann forkledd som en kvinne.

Da etterforskerne omsider konsentrerte seg om en kvinnelig morder, begynte de å ta fingeravtrykk i stor skala. Totalt 15 000 kvinner havnet i arkivet og politiet reiste så langt som til Turkmenistan, over 2000 kilometer unna, i søken etter ledetråder. I 2008 arresterte de en annen kvinne, som etter mange måneder i varetekt viste seg å være uskyldig.

Nettet begynte først å snøre seg rundt Irina etter at et av ofrene overlevde angrepet og var i stand til å hjelpe politiet med å lage en tegning av overgriperen.

I juni var den åtte år lange menneskejakten endelig over. Irina ble pågrepet da fingeravtrykk fra de tre drapsåstedene tidligere i år matchet avtrykkene fra et åsted noen år tilbake. I tillegg husket naboer Gaidamatsjuk som den kvinnen som malte ofrenes leiligheter rett før de ble drept.

Sluttet å telle

Politiet har så langt siktet Irina for 17 drap. Hun har tilstått det meste, rapporterer The Sunday Times, som nå har gjort historien kjent i vesten.

– Hun er en usedvanlig brutal kvinne, hevder en detektiv som var med under hele jakten.

– Jeg var blant dem som var overbevist om at vi hadde med en mann å gjøre. Jeg mener, hvordan kan en kvinne få seg til å smadre en pensjonists skalle med 24 slag?

– Hun sier at hun sluttet å telle drapsofre etter det tiende mordet. Hun er kaldblodig, men også sjarmerende og attraktiv. Hun flørtet til og med under avhørene.

Irina har fortalt politiet at hennes hovedmotiv for å drepe og rane har vært å sende penger til sin eldste datter. Da Gaidamatsjuk var 21, overlot hun babyen til et statlig drevet barnehjem. Siden det har hun besøkt Alina, som nå er 18 år, veldig sjelden. Politiet tror at hun følte skyld for å ha sviktet datteren.

Mange av ofrenes pårørende synes det er skandaløst at det tok åtte år å fange det kvinnelige uhyret. De kommer aldri til å fatte hvordan noen kan banke løs på skrøpelige og forsvarsløse damer med jernstenger og hammere.

Hvis Irina Gaidamatsjuk blir dømt, blir hun verdens fjerde verste kvinnelige seriemorder gjennom tidene.

Foran på lista:

Grevinne Erzebet Bathory (1560-1614) regnes som historiens største kvinnelige seriemorder med minst 80 drap på samvittigheten. Etter sin ektemanns død, begynte hun sammen med fire medsammensvorne å torturere og drepe unge kvinner og jomfruer. Hun døde på cella før saken kom for retten.

Mary Ann Cotton (1832-1873) forgiftet sine barn, sine fire ektemenn og mange elskere – 21 personer i alt – med arsenikk. Etter hvert drap søkte hun om forsikringspenger. Hun ble omsider arrestert og endte sitt liv i galgen.

Norskfødte Belle Sorenson Gunness (1859-?) drepte i Amerika egne barn, adopterte barn, mange ektemenn og beilere på bestialsk vis for å innkassere forsikringspenger. Da hun i 1908 skjønte at spillet var over, etter å ha tatt livet av minst 40 personer, iscenesatte hun sin egen død og slapp unna. Belle ble aldri tatt.