Humoristisk foreldrefarse

Blodig Alvor (Carnage) - USA, 2011. Regi: Roman Polanski. Med: Jodie Foster, Kate Winslet, Christoph Waltz, John C. Reilly

Aldersgrense: Tillatt for alle

To gutter havner i krangel, og den ene slår den andre med en pinne så offeret mister to fortenner. Foreldrene til de to guttene møtes for å snakke om ugjerningen, og det hele kunne vært over på få minutter. I stedet utvikler det seg til noe langt mer enn prat om uskyldig barnekrangling.

«Blodig alvor» er basert på Yasmina Rezas teaterstykke med samme navn. Polanski har valgt å holde seg tett til teaterets rammer. Så å si alt foregår i leiligheten til det ene ekteparet, og de fire foreldrene er de eneste karakterene i filmen.

Polanski har samlet et stjernelag av skuespillere. Jodie Foster og John C. Reilly spiller de kunstneriske foreldrene til gutten som ble slått, mens Kate Winslet og Christoph Waltz spiller de vellykkede foreldrene til gutten som slo.

Skuespillerne gjør glimrende jobber. Den overdrevne høfligheten i begynnelsen som sakte begynner å rakne underveis, fungerer svært godt. Det er ingen vits i å trekke fram én av de fire som bedre enn de andre - alle imponerer.

Filmen er både morsom, pinlig og provoserende. Vi ler med når Michael (Reilly) beskriver «mordet» på datterens hamster. Vi rødmer nesten når Nancy (Winslet) kaster opp over hele stuebordet. Og vi blir provosert over Penelopes (Foster) bitende kommentarer og Alans (Waltz) telefon som aldri slutter å ringe.

Og det hele er veldig underholdende.

Heldigvis varer filmen under halvannen time. Hadde den vært lenger, ville det blitt for mye. Selv om filmen tar flere vendinger underveis, føles det riktig når filmen slutter.

Polanski har et stramt grep rundt handlingen, og historien sklir aldri ut. Selv om det til tider blir hysterisk i rommet, holder Polanski litt igjen. Det kunne vært lett å latterliggjøre karakterene eller la hysteriet bli komisk, men i stedet holder regissøren på realismen.

Enkelte publikummere vil muligens mene at filmen blir for langsom og at det ikke skjer nok. Og det stemmer både at filmen er langsom og at det ikke skjer mye - men det er ikke nødvendigvis negativt. Her er det ikke de store scenene og de latterlige replikkvekslingene som er i sentrum. I stedet blir vi interessert i å se mer av de isende meningene som hele tiden dirrer under overflaten.

«Blodig alvor» er en film som vil skape godt humør i salen - og som kanskje får foreldre til å tenke seg om neste gang de forsvarer barnet sitt.