Hoksrud: - Dette kommer til å bli en revolusjon

Mandag kveld la den kommende regjeringen fram sine planer for de neste fire årene, der samferdsel er en av de virkelig store satsingsområdene.

Avtroppende statssekretær Geir Pollestad (Sp) melder på Twitter at samferdselspolitikken er et eneste gigantisk løftebrudd, etter at Frp ikke kommer til å få fjernet bompenger fra norske veier.

«Det største mageplasket i erklæringen må være Frp og samferdsel. Her snakker vi om rundt 400 milliarder i løftebrudd. Ny norsk rekord?»

- En revolusjon

Fremskrittspartiets samferdselspolitiske talsmann Bård Hoksrud er derimot alt annet enn misfornøyd med dokumentet som de nå har lagt fram. Med den nye planen blir det full InterCity-utbygging, en betydelig økt satsing på kollektivtrafikk i byene - og en motorveisatsing mellom byene.

Les hele den politiske plattformen her (PDF).

- Dette kommer til å bli en revolusjon, men det kommer til å ta litt tid. Men det kommer til å bli en kraftig forsering av prosjekter i årene som kommer, sier Hoksrud.

Han vedgår at dette er et poeng de ikke har kommet helt i mål på, men han mener de har fått betydelig gjennomslag.

3691507

- De rødgrønne har krevd inn 166 milliarder kroner i bompenger de siste årene, og vedtatt nye prosjekter for over 70 milliarder. Vi har fått en aksept for at vi skal redusere bompengene i årene som kommer, og vi har fått aksept for at man kan få redusert rentene på den eksisterende gjelden. Når vi vet at gjennomsnittsrenten i dag er på 3,5 prosent, og at vi kan få redusert dette til to prosent, så er det veldig mye penger spart gjennom en 15-årsperiode, sier Hoksrud.

Vil gjøre store ting med renteutgiftene

Måten den nye regjeringen skal få ned rentesatsen på lånene er å skape et eget veiselskap som vil ha statlige garantier for lånene, og dermed vil kunne låne penger til vesentlig lavere renter enn i dag.

Renter og innkrevingskostnader er i dag ofte høyere enn biltestenes andel av nye veiprosjekter. Ved inngangen til 2011 hadde norske bompengeselskaper 17,7 milliarder kroner i gjeld. En reduksjon på 1,5 prosentpoeng vil kunne føre til rundt 265 millioner kroner lavere rentekostnader i året.

Les også: Så lite av bompengene dine går til vei

- I tillegg skal vi redusere bompengeandelen på nye prosjekter. De facto standard i dag er langt over 50 prosent - det har blitt hovedinntektskilde, og vi er opptatt av å redusere det mest mulig. Så kommer jeg til å få kjeft for at vi ikke klarer alt det jeg har sagt vi skal få til, men jeg vil gjøre så godt jeg kan, sier Hoksrud.

Motorveier for høyere fart

Samferdselspolitikeren er også veldig fornøyd med at de nå vil gå inn for at veier skal bygges med høyere kvalitet.

- Vi har fått gjennomslag for at veier skal bygges for en standard for 130 km/t, der vi den siste tiden har sett flere steder der en har bygget ut med smal veiskulder. Blant annet der jeg kommer fra i Bamble i Telemark overkjørte regjeringen lokale vedtak om full bredde, og nå skal vi bygge skikkelig standard, sier Hoksrud.

- På fartsgrense har dere sagt 130 km/t, mens Høyres Helleland har sagt 120 km/t, og så kommer dere fram til 110 km/t som en kompromiss. Hva er det for noe?

- Kompromisset er at det er flere av partiene som ikke vil dette, og vi tror det er fornuftig med en trappevis opptrapping, og da starter vi med å trappe opp til 110 km/t. Så kan det hende vi på sikt gjør noe mer. Når man legger opp til en veistandard på 130 km/t, så kan det hende det blir mer senere, men jeg er veldig tydelig på at det er 110 km/t som vi skal øke til i denne perioden, men dimensjonere for mer i fremtiden. Jeg ser jo at Trygg Trafikk er enig i at man i fremtiden kan øke til 120 km/t på de beste veiene, sier Hoksrud.

- Blir ikke flere ulykker

- Lederen i trafikksikkerhetsdivisjonen i Statens vegvesen, Guro Ranes, sa for ikke lenge siden til Nettavisen at høyere fart vil føre til flere dødsulykker, samtidig som dere sier at dere sier dere vil beholde nullvisjonen. Hvordan går dette?

Les også: Nå kan vi få 130 km/t på norske veier

- Jeg vil ikke gå inn i en polemikk med Ranes her, men registrerer at Vegdirektoratet tidligere har foreslått 110 km/t, men blitt stoppet av regjeringen. I Sverige har de økt til 120 km/t, mens Danmark har fått 130 km/t, og ulykkene har faktisk ikke gått opp. Nye motorveier med skikkelig standard reduserer dødsulykkene med 90 prosent, sier Hoksrud.

Stopper nye fotobokser

En annen endring den nye regjeringen vil gå inn for er å stoppe utrullingen av fotobokser med gjennomsnittsmåling - gjerne kalt S-ATK.

- Dette er en løsning vi er veldig kritiske til. På E18 i Bamble har vi blant annet sett at det ikke er en god løsning, det har til og med statsråden sagt. Vi vil stoppe en del av de strekningsvise ATK-løsningene som regjeringen har sagt de vil påse på med. De kan nok stoppe innkjøpene om de har planer om å sette opp flere, sier Hoksrud.

- Det handler om personvernet. Alle blir tatt bilde av to ganger, og en har som utgangspunkt at alle kan være mistenkelige kriminelle, og det har vi vært kritiske til. Løsningen har blitt en sovepute, der man bare har sagt «la oss sette opp S-ATK og så har vi løst utfordringene», sier Hoksrud.

Dermed er det stopp for rundt 40 nye strekninger der løsningen er planlagt.

- Jeg tror det er andre ting en heller må gjøre, og vi må også ha mer synlig politi på veiene, som også kan ta andre lovbrudd, sier Hoksrud.

Vil ha en overordnet plan for veibygging

Den nye regjeringen ønsker også å tenke i et langt lengre perspektiv enn det gjøres i dag. I det betyr det at en for første gang siden starten av 60-tallet, ønsker å utarbeide en overordnet motorveiplan.

- Det handler om å få på plass en plan om hva slags motorveinett man skal ha i et langt perspektiv. Nå har vi Nasjonal transportplan som gjelder for 10 år av gangen, og en har ikke noe mål om hvordan det skal se ut i fremtiden. Vi må ha et overordnet mål om hvordan det ser ut «når det er ferdig», sier Hoksrud.

- Så det blir en plan på linje med det Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) har tatt til orde for?

- Tanken er at vi skal være mer overordnede, og se på hva som er målet, ikke bare bygge litt her og der. Vi har stamnettutredningen, men ellers har vi ikke noe langsiktig perspektiv på hvordan ting skal se ut, sier Hoksrud.

Ingen konkrete veier får løfter

Den påtroppende regjeringen sier også at de skal bygge ut mer enn det dagens Nasjonal transportplan legger opp til, men Hoksrud ønsker ikke å være for konkret på hva det betyr.

- Det er på detaljnivå, og det skal vi vente med, sier han og ler.

- Men vi skal tenke større og mer helhetlig. I stor grad handler det om E6, E18 og E39. Vi skal fremskynde en del ting, og så skal vi optimalisere slik at en slipper å rigge opp og ned, noe som koster mye penger.

- Om vi ser på samferdselsdelen av erklæringen dere har lagt fram, kan det være lett å tenke at dette er «rubberstamp» av Høyres politikk, med noen drypp av Frp-politikk. Hva tenker du om det?

- Nei, det er helt feil. Dette i stor grad ren Frp-politikk. Vi har fått fullt gjennomslag for vår samferdselspolitikk, med unntak av bompengene. Vi har vært forkjemperne for et statlig utbyggingsselskap og infrastrukturfond. At en del av årsavgiften nå skal øremerkes til veibygging er også viktig. En av de tingene folk har vært «forbanna» på er at de betaler årsavgift, men at det ikke går til veiformål, og så har også fått gjennomslag for å bygge ut veier med standard for 130 km/t, sier Hoksrud.

Hva skjer med bilavgiftene?

Noe som fortsatt er relativt uavklart er hva som vil skje med bilavgiftene. Norge har i dag en av Europas eldste bilparker, som både betyr at bilene er mindre sikre og mer forurensende enn de trenger å være.

- Det står i erklæringen at en skal gjennomgå hele systemet med mål om å få ned utslipp og fornye bilparken, så får vi komme tilbake til hva det vil bety, sier Frp-politikeren.

Hoksrud ønsker for øvrig ikke å spekulere noe i om han kan bli personen som får ansvaret for regjeringens samferdselspolitikk de neste årene.

- De som skal legge den kabalen har en vanskelig jobb, avslutter han.